Video library
Back to video library
Free
B1
B2
October 27, 2026

Hvorfor flytter folk egentlig til Norge? | Norsk podkast B1-B2 Ep. 83

Tekst

Jeg har selv prøvd å flytte til et annet land. Jeg pakket kofferten og flyttet til Amsterdam. Jeg flyttet ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg ville. Jeg ville ha opplevelsen. Jeg ville samle livserfaring, og jeg ville prøve hvordan det var å jobbe i et annet land.

Men hvorfor akkurat Nederland? Hvis noen hadde spurt meg den gangen, tror jeg svaret hadde bestått av flere ting på en gang. Jeg hadde vært på skoletur til Tyskland og England flere ganger, og Nederland føltes på en måte som midten. Både kulturelt og geografisk lå landet et sted mellom de to landene jeg allerede kjente litt. I tillegg ville jeg prøve å finne en godt betalt jobb. Det fant jeg, og jeg ble boende der i et halvt år.

Når jeg tenker tilbake, ser jeg at det ikke var én grunn. Det var flere grunner som dro i samme retning. Og jeg tror det er sånn for de fleste som flytter.

Hvis du har flyttet til Norge, har du sikkert fått spørsmålet mange ganger: «Hvorfor akkurat Norge?» I dag bor det nesten én million innvandrere i Norge. Det er omtrent hver sjette person i landet. Bak hvert av disse menneskene finnes det et svar på det samme spørsmålet. Kanskje var det en jobb, en kjæreste, en familie eller behovet for et trygt sted å bo.

Hei alle sammen, og hjertelig velkommen til Way 2 Norway! Jeg heter Erlend, og jeg jobber som norsklærer.

I denne episoden skal vi prøve å finne ut hvorfor folk faktisk flytter hit. Jeg har gravd i tall og rapporter, og flere av funnene overrasket meg. Vi skal innom fire ting. Først ser vi på tallene og på historien, for Norge har ikke alltid vært et land folk flytter til. Så går vi gjennom de fire store grunnene, nemlig jobb, kjærlighet og familie, flukt og studier. Deretter ser vi på livskvaliteten, og hva både lykkemålinger og innvandrerne selv sier om livet her. Til slutt snakker vi om hva som overrasker folk mest, og hvem som faktisk blir. Og underveis kommer jeg til å tenke litt høyt rundt mine egne erfaringer fra Nederland.

Hvis du liker det du hører, setter jeg stor pris på om du trykker på liker-knappen og abonnerer på kanalen. Fullt manus, en grundig ordliste og et komplett arbeidshefte til denne episoden finner du på nettsiden min, way2norway.com. I arbeidsheftet kan du øve på forståelse, grammatikk og skriving, og du får en fasit, så du kan sjekke svarene selv. På nettsiden min finner du også mange flere arbeidshefter og egne kurs fra nivå A0 til B2, så du kan lære norsk steg for steg.

Men først: Hvor mange er det egentlig snakk om, og hvorfor kom de?

Ved inngangen til 2026 bodde det 987 100 innvandrere i Norge. Det er 17,5 prosent av befolkningen. I statistikken er en innvandrer en person som er født i utlandet, og som har to foreldre som også er født i utlandet. I tillegg kommer barna deres som er født her. De utgjør rundt fire prosent. Til sammen har altså omtrent hver femte person i Norge innvandrerbakgrunn.

Hvor kommer de fra? Den klart største gruppen kommer fra Polen, med over 110 000 personer. Deretter følger Ukraina med rundt 85 000, og så Litauen og Syria med over 40 000 hver. Svensker er også en stor gruppe. Det er ganske mange ulike historier i bare de fem landene.

Når folk flytter hit fra land utenfor Norden, registrerer myndighetene hvorfor de kommer. Det finnes fire hovedgrunner: arbeid, familie, flukt og utdanning. Det som overrasket meg litt, var at nordiske statsborgere ikke er med i denne statistikken i det hele tatt. De kan flytte fritt mellom landene, så grunnen blir ikke registrert. En svenske som flytter til Oslo for å jobbe på en restaurant, blir altså ikke registrert som arbeidsinnvandrer. Og hvis jeg flyttet til Stockholm i morgen, ville jeg heller ikke trengt noen tillatelse.

Så la oss se på 2025. Det året kom 41 000 innvandrere fra land utenfor Norden. Den største gruppen kom på grunn av flukt, rundt 13 900 personer, og de aller fleste var fra Ukraina. Det var fjerde år på rad at flukt var den vanligste grunnen. Nesten like mange, rundt 13 000, kom på grunn av familie. Arbeid kom på tredjeplass med 10 500 personer. Det er faktisk det laveste tallet på 20 år.

Samtidig flytter mange ut igjen. I 2025 flyttet rundt 55 000 personer til Norge, mens 33 000 flyttet fra landet. Netto ble det dermed rundt 22 000 flere. Det er mye lavere enn i 2022 og 2023, da tallet for første gang i historien var over 50 000 i året.

Men det tallet som fikk meg til å stoppe opp, handler om et mye lengre tidsrom. Før jeg begynte å lese, var jeg nesten sikker på at arbeid var den viktigste grunnen til at folk flytter til Norge. Men hvis man ser på alle som har kommet siden 1990, er det familie som ligger øverst, med rundt 404 000 personer. Rett bak kommer arbeid med 398 000. Deretter følger flukt med 290 000 og utdanning med rundt 115 000.

Med andre ord er jobben bare halve historien. Like ofte handler det om menneskene man er knyttet til.

Men det er ikke så lenge siden bildet var helt motsatt, og Norge var et land folk reiste fra.

I 1825 seilte en liten båt som het «Restauration» fra Stavanger til Amerika. Det regnes som starten på den store norske utvandringen. I de neste hundre årene reiste rundt 800 000 nordmenn over havet, de fleste til USA. Toppåret var 1882, da nesten 29 000 mennesker dro på ett år. Det som overrasket meg mest, var hvor stor utvandringen var i forhold til folketallet. I Europa var det bare Irland som mistet en større del av befolkningen.

Hvorfor dro de? Norge var et fattig land. Det var lite jord og for få jobber til alle. I Amerika kunne man få sitt eget stykke jord. Men det handlet ikke bare om penger. Mange syntes også at livet hjemme var for trangt, og at det var vanskelig å komme seg opp og fram i samfunnet. Og så kom det brev. Folk som allerede hadde reist, skrev hjem om livet på den andre siden av havet. Disse amerikabrevene fikk flere til å drømme om å dra. Jeg tenker at de kanskje var datidens sosiale medier. Det er ikke så ulikt bildene folk i dag sender hjem fra et nytt land.

Mange glemmer også at omtrent én av fire kom tilbake igjen. Flytting har altså aldri bare gått én vei.

Samtidig har det alltid kommet folk til Norge. På 1600-tallet hentet man tyske eksperter til gruvene på Kongsberg og Røros. Senere kom det sveitsere som lærte nordmenn moderne meieridrift. Og på 1800-tallet kom over 100 000 svenske arbeidere til Østlandet.

Den store snuen kom likevel på slutten av 1960-tallet. Fra da av begynte det jevnt over å flytte flere mennesker til Norge enn fra landet. Norsk industri trengte arbeidskraft, og fra 1967 kom det unge menn fra blant annet Pakistan, Tyrkia, Marokko og India. Den gangen ble de kalt fremmedarbeidere. De fleste bosatte seg i Oslo-området. Det var ikke mange, bare rundt 5 000 på åtte år, men de vakte stor oppmerksomhet. I 1971 kom det for eksempel 1 000 menn fra Pakistan, men bare ni kvinner og 27 barn.

Den 1. februar 1975 innførte Stortinget en innvandringsstopp. Den skulle egentlig bare vare i ett år. Myndighetene ønsket en pause for å få bedre kontroll og for å bygge opp en politikk for integrering. Flere andre land i Europa hadde dessuten allerede strammet inn. Men stoppen varte helt til 1991. Den gjaldt dessuten bare nye arbeidstillatelser. Familier kunne fortsatt komme etter. Derfor kom det etter hvert færre menn, og flere kvinner og barn.

Samtidig skjedde det noe helt annet på Vestlandet. Oljen var funnet, og i 1975 var andelen utlendinger større i Stavanger enn i Oslo. De fleste var amerikanere, briter og franskmenn.

Men det som virkelig forandret arbeidsinnvandringen, kom senere, og det handlet om Europa.

I 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. Norge sa nei til EU, men ble med i det felles europeiske arbeidsmarkedet. Det betyr at borgere fra EU- og EØS-land kan komme til Norge og jobbe, uten å søke om arbeidstillatelse. Det var akkurat den samme friheten jeg selv hadde da jeg flyttet til Nederland.

Den store endringen kom likevel i 2004. Da ble blant annet Polen og Litauen med i EU. Men mange polakker og litauere kjente allerede Norge. De hadde vært her som sesongarbeidere, for eksempel i innhøstingen på gårdene om sommeren. Bare i 2003 fikk rundt 18 000 personer en slik sesongtillatelse, de fleste fra Polen og Litauen. Da grensene åpnet seg helt, visste mange allerede hvor de skulle dra.

Siden 2004 har det kommet over 373 000 arbeidsinnvandrere til Norge. Rundt 119 000 av dem kom fra Polen, og 77 000 av polakkene bor fortsatt her. Toppåret var 2011, da nesten 27 000 personer kom for å jobbe. Og i motsetning til fremmedarbeiderne på 1970-tallet bosatte de seg ikke bare i Oslo. De nye arbeidsinnvandrerne bor spredt over hele landet, fordi det er behov for dem i mange mindre kommuner også.

I dag er bildet et annet. I 2025 kom 10 500 personer for å jobbe, det laveste tallet på 20 år. En del av forklaringen er at økonomien i land som Polen og Litauen har blitt bedre. Da blir det mindre grunn til å reise. Polen er fortsatt størst, men det som overrasket meg, var at Spania kom på andreplass blant EØS-landene. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men det sier noe om at arbeidsinnvandringen endrer seg hele tiden.

Kommer du fra et land utenfor EØS, trenger du en tillatelse. Som regel må du være faglært eller ha en spesialkompetanse som norske arbeidsgivere trenger. Her var India størst i fjor, fulgt av Storbritannia, USA og Argentina. Etter brexit regnes nemlig britene som borgere utenfor EØS.

Men hvordan er det egentlig å jobbe i Norge? I en stor internasjonal undersøkelse fra 2026 får Norge svært gode karakterer for jobbsikkerhet. Samtidig havner Norge nesten helt nederst når folk vurderer jobbmarkedet og karrieremulighetene. Norge kommer faktisk sist når de blir spurt om de får rettferdig betalt. En amerikaner som bor i Molde, skriver at lønningene er mye lavere enn i USA, og at det er vanskelig å finne jobb.

Jeg tror det kommer an på hva man sammenligner med, og hvilken bransje man jobber i. Jeg var heldig og fant en godt betalt jobb i Nederland, men jeg vet at det ikke er alle som opplever det samme. Nesten halvparten av dem som svarte, mener at man klarer seg uten norsk. Men jeg tror språket ofte er nøkkelen til de jobbene som er vanskeligst å få.

Men for overraskende mange var det ikke jobben som fikk dem til å flytte. Det var kjærligheten.

Når jeg spør elevene mine hvorfor de lærer norsk, er det ett svar jeg hører oftere enn noe annet. De har en tilknytning til Norge. Noen har en partner som er norsk. Andre har et familiemedlem her. Og ganske mange har barn som også lærer norsk, og som de gjerne vil hjelpe. Det synes jeg er en fin motivasjon. Man lærer ikke språket bare for sin egen del, men for å kunne følge barna sine på veien.

Det stemmer godt med det jeg fant i tallene. I den samme internasjonale undersøkelsen som jeg nevnte i stad, svarer nesten én av fire at de flyttet til Norge på grunn av kjærligheten. Det er mer enn dobbelt så mange som gjennomsnittet i verden, der det bare er rundt én av ti. Det fikk meg til å smile litt. Norge er kanskje ikke kjent for varmt vær eller billig øl, men mange ser ut til å ha funnet noe de syntes var verdt å flytte for.

I statistikken heter dette familieinnvandring, og det finnes to hovedtyper. Familiegjenforening betyr at du flytter til et familiemedlem som allerede bor i Norge, for eksempel en ektefelle eller en forelder. Familieetablering betyr at du flytter hit for å starte en ny familie med en som bor her, for eksempel fordi dere skal gifte dere. I 2025 kom rundt 10 000 personer på grunn av familiegjenforening, og nesten 3 000 for å etablere en familie.

Det er også verdt å huske at den som allerede bor i Norge, kan være hvem som helst. Det kan være en nordmann, en arbeidsinnvandrer eller en flyktning. Da innvandringsstoppen kom i 1975, var det nettopp familiegjenforening som gjorde at mange kvinner og barn kunne komme etter. Siden 1990 har over 400 000 mennesker kommet til Norge på grunn av familie, og tre av fire av dem bor fortsatt her.

Men kjærlighet alene er ikke nok, i alle fall ikke på papiret. Den personen som bor i Norge, må som hovedregel tjene nok penger til å forsørge familien. Fra februar 2025 ble dette kravet økt, og i dag må man tjene over 400 000 kroner i året før skatt. Kravet er bestemt av Stortinget, og det kan endre seg. Noen mener det er rimelig at familien skal kunne klare seg selv. Andre mener at det gjør det vanskelig for par der den ene tjener lite, for eksempel studenter eller unge. Jeg tror begge sider har et poeng.

Det som berører meg mest, er likevel språket. For mange blir norsk ikke bare et fag, men en bro inn i sin egen familie.

For noen er flyttingen likevel ikke et valg på samme måte.

Ordet flyktning brukes ofte i dagligtalen, men det har faktisk en ganske presis betydning. Den kommer fra FNs flyktningkonvensjon fra 1951, og den står også i den norske utlendingsloven. En flyktning er en person som har en velbegrunnet frykt for å bli forfulgt i hjemlandet sitt. Grunnen kan være etnisitet, hudfarge, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller at man tilhører en bestemt sosial gruppe. I tillegg kan man få beskyttelse hvis man risikerer dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling dersom man blir sendt tilbake.

Det er også nyttig å skille mellom to ord som ofte blandes sammen. En asylsøker er en person som har søkt om beskyttelse. En flyktning er en person som har fått beskyttelse.

Det finnes tre hovedveier. Den første er asyl. Da kommer man til Norge og søker om beskyttelse her, og så vurderer myndighetene søknaden. Den andre er det som kalles overføringsflyktninger, eller kvoteflyktninger. De blir valgt ut i samarbeid med FN mens de fortsatt er utenfor Norge, og hvert år bestemmer Norge hvor mange som skal få komme. Den tredje veien er midlertidig kollektiv beskyttelse. Den kan brukes når svært mange mennesker flykter samtidig, og da får en hel gruppe beskyttelse uten at hver enkelt må gjennom en full, individuell asylbehandling. Det er denne ordningen som har vært brukt for folk fra Ukraina siden 2022. Reglene for den har blitt strammet inn de siste årene.

I statistikken er det et lite poeng som er lett å overse. Bare de som selv har flukt som hovedgrunn, blir registrert under flukt. Hvis en familie kommer etter senere, blir de registrert som familieinnvandrere.

Så til tallene. I 2022 kom det 35 800 personer på grunn av flukt, og i 2023 kom det 37 400. Deretter har tallet sunket, til 22 800 i 2024 og 13 900 i 2025. Det aller meste av dette er folk fra Ukraina. I dag bor det rundt 85 000 personer med ukrainsk bakgrunn i Norge.

Når jeg ser på historien, slår det meg hvor tett tallene henger sammen med det som skjer i verden. På 1970-tallet kom det flyktninger fra Chile og Vietnam. På 1980- og 90-tallet kom mange fra Iran, Irak og Somalia, og senere fra krigene på Balkan. I 2015 kom det rekordmange asylsøkere, særlig fra Syria og Afghanistan. Og fra 2022 har det altså vært Ukraina.

Ett tall skiller seg ut. Av alle som har kommet på grunn av flukt siden 1990, bor 85 prosent fortsatt i Norge. Det er den høyeste andelen av alle gruppene. Det henger naturlig sammen med at beskyttelse gis nettopp fordi det ikke er trygt å reise tilbake.

Den gruppen som i minst grad blir, er en helt annen, nemlig studentene.

Jeg har selv vært på utveksling i London, Berlin og München, så denne gruppen har jeg et litt spesielt forhold til. I 2024 var det rundt 8 200 internasjonale studenter som tok en hel grad i Norge. Nesten 60 prosent av dem kom fra Europa.

I fjor kom det en stor undersøkelse om hvorfor de valgte Norge. For de fleste var Norge faktisk førstevalget. Det som betydde mest, var kvaliteten på utdanningen og at Norge er et fredelig og trygt samfunn. I tillegg var det viktig at de kunne studere på engelsk, og hvor i landet skolen lå.

Det som overrasket meg, var hvor mye de jobber. Internasjonale studenter har lov til å jobbe ved siden av studiene, og litt over halvparten gjør det. De jobber i gjennomsnitt 17 timer i uka. Det er mer enn norske studenter, som jobber rundt 14 og en halv time. Studentene innen helse og omsorg jobber litt mer enn de andre, og det har nok sammenheng med at det er stort behov for folk i helsesektoren.

Det sosiale er en annen historie. I studiehverdagen har de mye kontakt med nordmenn. Men på fritida er de mest sammen med andre internasjonale studenter, og ganske mange sier at de har følt seg ensomme. Jeg tror mange som har vært på utveksling, kjenner seg igjen i det. Likevel ville et stort flertall anbefalt Norge til andre.

Så kom en stor endring. Fra høsten 2023 må nye studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits betale studieavgift. Unntak gjelder blant annet for flyktninger, ukrainere med kollektiv beskyttelse og utvekslingsstudenter. Prisen varierer mye. Avhengig av skole og studium kan det koste fra rundt 67 000 kroner til over 500 000 kroner i året. Begrunnelsen fra regjeringen var at Norge var et av svært få land som tilbød gratis utdanning til alle, mens norske studenter som regel må betale i utlandet. Samtidig mener direktoratet for høyere utdanning at det bør bli enklere for de internasjonale studentene å bli i Norge etter studiene. Det er et spenningsforhold som er interessant å tenke på.

For her kommer det store paradokset. Nesten fire av fem internasjonale studenter vurderer å bli i Norge når de er ferdige, og den viktigste grunnen er at de vil finne jobb. Men bare to av fem blir faktisk. Hvorfor? Nesten halvparten sier at de har fått lite eller ingen informasjon om hvordan utdanningen deres kan brukes i norsk arbeidsliv. Mange synes det er vanskelig å få ID-papirer og bankkonto. Og studenter fra land utenfor EU og EØS må i visumsøknaden overbevise myndighetene om at de skal reise hjem igjen, selv om mange av dem egentlig ønsker å bli. De som er mest motivert for å bli, møter altså de største hindringene.

Men hva med det store løftet mange forbinder med Norge, nemlig livskvaliteten?

Hvert år kommer det en stor internasjonal rapport om hvilke land som er lykkeligst i verden. Folk blir bedt om å tenke på en stige fra null til ti, der ti er det best mulige livet. Så skal de si hvor på stigen de står. I rapporten for 2026 ligger Finland på topp, og Norge er på sjetteplass med et snitt på 7,2. De nordiske landene ligger nesten alltid i toppen.

Det som er interessant for oss, er at målingen gjelder alle som bor i landet, også innvandrere. En tidligere utgave av rapporten så spesielt på dette. Den fant at rangeringen av landene var nesten den samme for dem som var født i landet, og for dem som hadde flyttet dit.

Men så fant jeg en annen undersøkelse, og den sier nesten det motsatte. Det er den samme undersøkelsen blant utenlandske arbeidstakere som jeg har nevnt tidligere. Der havner Norge på sisteplass av 31 land. Bare 46 prosent sier at de er fornøyde med livet i Norge, mens snittet i verden er 70 prosent.

Når man ser nærmere på svarene, blir bildet mer nyansert. Norge får svært gode karakterer for naturen, og 96 prosent er fornøyde med den. Ni av ti føler seg trygge, og de aller fleste opplever landet som politisk stabilt. Flere enn i resten av verden synes også at det er lett å ha med myndighetene å gjøre. En tyrkisk innvandrer i Oslo forteller at man kan snakke med skattekontoret og få svar på det man lurer på, og at alt er godt forklart på nettsidene. Men det er også tydelige svake sider. Fritidstilbudet, været og de høye prisene får dårlige karakterer. Over seks av ti er misfornøyde med hvor dyrt det er å bo her.

Et annet tall overrasket meg. Ifølge en undersøkelse fra i fjor har nordmenn generelt høy tillit, både til politiet, rettsvesenet og til folk de ikke kjenner. Og blant gruppene der flest har høy tillit til fremmede, finner vi faktisk innvandrere.

Når elevene mine forteller hva som overrasket dem ved Norge, er det tre ting som går igjen. Det er naturen, de uskrevne sosiale reglene, og hvor få mennesker det er. Den siste forstår jeg godt etter å ha bodd i Nederland. Der bor det over 500 mennesker per kvadratkilometer. I Norge er det under 20.

Hvordan kan begge undersøkelsene ha rett? Jeg tror det handler om hvem som svarer, og hva de blir spurt om. Lykkerapporten spør hvordan du har det med livet ditt totalt sett. Den andre undersøkelsen spør folk som har flyttet, om alt det praktiske og sosiale ved å komme til et nytt land. Kanskje er Norge et godt land å bo i, men et krevende land å komme til.

Og det leder meg til det siste spørsmålet: Hvem blir egentlig?

Siden 1990 har over 1,2 millioner mennesker flyttet til Norge fra land utenfor Norden. Ved inngangen til 2026 bodde rundt 69 prosent av dem fortsatt her. Det betyr at omtrent sju av ti har blitt, mens tre av ti har reist videre eller hjem igjen.

Men det mest interessante er forskjellene mellom gruppene. Av dem som kom på grunn av flukt, bor 85 prosent fortsatt i Norge. Av dem som kom på grunn av familie, er det 76 prosent. Blant arbeidsinnvandrerne er det 61 prosent, og blant studentene bare 37 prosent. Med andre ord sier grunnen til at du kom, ganske mye om hvor lenge du blir.

Samtidig flytter mange ut hvert år. I 2025 flyttet 33 000 personer fra Norge. Det som overrasket meg, var at de fleste av dem ikke er nordmenn som reiser ut i verden. De fleste er innvandrere som har kommet hit tidligere. Det er særlig europeere som har bodd her en kort stund, som flytter igjen.

Og det får meg til å tenke på meg selv. Jeg var jo en av dem. Jeg flyttet til Amsterdam for opplevelsen og for å jobbe, og etter et halvt år var jeg tilbake i Norge. I den nederlandske statistikken er jeg nok en av dem som kom for å jobbe og ikke ble så lenge. Men det betyr ikke at det var mislykket. Jeg fikk akkurat det jeg dro for, nemlig opplevelsen, livserfaringen og en godt betalt jobb i et annet land. Ikke alle flyttinger må vare for alltid for å være verdt det.

Det minner meg også om utvandringen til Amerika. Omtrent én av fire nordmenn som dro, kom tilbake igjen. Flytting har aldri bare gått én vei. Folk har alltid reist ut, kommet hjem og reist ut igjen.

Kanskje er det heller ikke sånn at grunnen til at man kom, er den samme som grunnen til at man blir. Noen kommer for en jobb og blir på grunn av kjærligheten. Andre kommer for å studere og blir fordi de har funnet venner, en jobb eller et sted de føler seg hjemme. Og noen kommer fordi de må, og bygger etter hvert et helt nytt liv her.

Så hvis du har flyttet til Norge, er du en del av en lang historie. Historien om et land som i hundre år sendte folk ut i verden, og som nå tar imot folk fra hele verden. Og neste gang noen spør deg «Hvorfor akkurat Norge?», håper jeg du tenker at svaret ditt er like verdifullt som alle de andre.

Tusen takk for at du har lyttet. Husk at du finner fullt manus, en grundig ordliste og et komplett arbeidshefte til denne episoden på nettsiden min, way2norway.com. Vi høres!

Ressurser

WAY 2 NORWAY 2026

Arbeidshefte | Episode 83

Hvorfor akkurat Norge? Hvorfor folk flytter hit, og hvem som blir

Slik bruker du dette heftet

  1. Lytt til episoden én gang uten å lese manuset. Prøv å få med deg de viktigste tallene og tankene.
  2. Les manuset mens du lytter en gang til.
  3. Gjør oppgavene i den rekkefølgen du vil. Forståelse og lytteøvelse fungerer best rett etter at du har hørt episoden.
  4. Sjekk svarene dine i fasiten bakerst.
  5. Gjør minst én av ukens utfordringer. Den muntlige er den viktigste, fordi du da bruker språket selv.

1 Nyttige ord og uttrykk

Innvandring og historie

Ord / uttrykkForklaringEksempel fra episoden

innvandrer

person som er født i utlandet, med to foreldre som også er født i utlandet

Det bodde 987 100 innvandrere i Norge.

innvandrerbakgrunn

å være innvandrer eller barn av innvandrere

Omtrent hver femte person har innvandrerbakgrunn.

innvandringsgrunn

grunnen til at man flytter til et land

Det finnes fire hovedgrunner: arbeid, familie, flukt og utdanning.

utvandre

å flytte fra landet sitt for å bo i et annet land

Rundt 800 000 nordmenn utvandret til Amerika.

nettoinnvandring

hvor mange flere som flytter inn enn ut

Nettoinnvandringen var rundt 22 000 i 2025.

fremmedarbeider

gammelt ord for arbeidsinnvandrer på 1960- og 70-tallet

Den gangen ble de kalt fremmedarbeidere.

innvandringsstopp

at staten stopper nye arbeidstillatelser

Innvandringsstoppen kom 1. februar 1975.

sesongarbeider

person som jobber et sted bare i en del av året

Mange polakker hadde vært her som sesongarbeidere.

Familie og flukt

Ord / uttrykkForklaringEksempel fra episoden

tilknytning

en forbindelse til et sted eller til mennesker

Mange har en tilknytning til Norge.

familiegjenforening

å flytte til et familiemedlem som allerede bor i landet

Rundt 10 000 kom på grunn av familiegjenforening.

familieetablering

å flytte for å starte en ny familie med en som bor i landet

Nesten 3 000 kom for å etablere en familie.

forsørge

å betale for det en annen person trenger for å leve

Man må tjene nok til å forsørge familien.

asylsøker

person som har søkt om beskyttelse

En asylsøker har søkt om beskyttelse.

flyktning

person som har fått beskyttelse fordi det ikke er trygt i hjemlandet

En flyktning har fått beskyttelse.

velbegrunnet

med en god og tydelig grunn

En velbegrunnet frykt for å bli forfulgt.

kollektiv beskyttelse

beskyttelse som gis til en hel gruppe samtidig

Ordningen har vært brukt for folk fra Ukraina.

Jobb, studier og livskvalitet

Ord / uttrykkForklaringEksempel fra episoden

EØS-avtalen

avtale som gjør at Norge er med i EUs felles arbeidsmarked

I 1994 trådte EØS-avtalen i kraft.

tillatelse

et ja fra myndighetene til å gjøre noe

Utenfor EØS trenger du en tillatelse.

faglært

med utdanning i et bestemt yrke

Som regel må du være faglært.

studieavgift

penger man betaler for å studere

Fra 2023 må mange betale studieavgift.

gradsstudent

student som tar en hel utdanning, ikke bare et semester

Det var rundt 8 200 internasjonale gradsstudenter.

tillit

å stole på noen eller noe

Mange innvandrere har høy tillit til fremmede.

levekostnader

hvor mye det koster å leve et sted

Over seks av ti er misfornøyde med levekostnadene.

krevende

vanskelig, noe som krever mye

Et krevende land å komme til.

2 Forståelse

A – Sant eller usant?

Les påstandene og skriv S (sant) eller U (usant). Rett opp de usanne påstandene, slik at de blir riktige.

  1. Ved inngangen til 2026 var 17,5 prosent av befolkningen i Norge innvandrere.
  2. Nordiske statsborgere blir registrert med innvandringsgrunn i statistikken.
  3. I 2025 var arbeid den vanligste grunnen til å flytte til Norge.
  4. Hvis man ser på alle som har kommet siden 1990, er familie den største grunnen.
  5. Rundt 800 000 nordmenn utvandret, de fleste til USA.
  6. Innvandringsstoppen i 1975 varte i bare ett år.
  7. Mange polakker og litauere kjente Norge fra sesongarbeid før 2004.
  8. Etter brexit kan britiske borgere jobbe i Norge uten tillatelse.
  9. I undersøkelsen blant utenlandske arbeidstakere sier nesten én av fire at de flyttet til Norge for kjærligheten.
  10. En asylsøker er en person som allerede har fått beskyttelse.
  11. Siden høsten 2023 må nye studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits betale studieavgift.
  12. I lykkerapporten for 2026 er Norge på førsteplass.

B – Koble sammen

Finn riktig slutt (a–h) på hver setning (1–8).

  1. «Restauration» seilte fra Stavanger til Amerika …
  2. Den 1. februar 1975 …
  3. I 1975 var andelen utlendinger …
  4. Familieetablering betyr …
  5. Overføringsflyktninger blir valgt ut …
  6. Internasjonale studenter jobber i gjennomsnitt …
  7. I Nederland bor det …
  8. Av dem som har kommet på grunn av flukt siden 1990, …

a) … bor 85 prosent fortsatt i Norge.

b) … i 1825.

c) … 17 timer i uka.

d) … innførte Stortinget en innvandringsstopp.

e) … over 500 mennesker per kvadratkilometer.

f) … større i Stavanger enn i Oslo.

g) … i samarbeid med FN mens de fortsatt er utenfor Norge.

h) … at man flytter hit for å starte en ny familie med en som bor her.

C – Flervalg

Velg det riktige svaret.

  1. Hvor mange innvandrere bodde i Norge ved inngangen til 2026?
    a) Rundt 500 000
    b) 987 100
    c) 1,5 millioner
  2. Hvilken landgruppe er størst?
    a) Polen
    b) Sverige
    c) Syria
  3. Hvorfor dro mange nordmenn til Amerika på 1800-tallet?
    a) For å studere ved amerikanske universiteter.
    b) På grunn av fattigdom, lite jord og ønsket om et bedre liv.
    c) Fordi Norge var i krig.
  4. Omtrent hvor mange «fremmedarbeidere» kom til Norge mellom 1967 og 1975?
    a) 5 000
    b) 50 000
    c) 500 000
  5. Hvilket land kom på andreplass blant EØS-landene for arbeidsinnvandring i 2025?
    a) Litauen
    b) Spania
    c) Tyskland
  6. Hvor mye må den som bor i Norge, tjene for at familien skal kunne komme?
    a) Det finnes ikke noe krav.
    b) Over 400 000 kroner i året før skatt.
    c) Over én million kroner i året.
  7. Hvilken ordning har vært brukt for folk fra Ukraina siden 2022?
    a) Asyl
    b) Overføringsflyktninger
    c) Midlertidig kollektiv beskyttelse
  8. Hvor mange internasjonale studenter blir faktisk i Norge etter studiene?
    a) Én av ti
    b) To av fem
    c) Fire av fem

D – Fyll inn

Bruk ordene i boksen. Hvert ord skal brukes én gang.

utvandret – amerikabrevene – sesongarbeidere – tilknytning – forsørge – velbegrunnet – studieavgift – tillit

  1. Rundt 800 000 nordmenn __ til Amerika.
  2. __ fikk flere til å drømme om å reise over havet.
  3. Før 2004 hadde mange polakker vært i Norge som __.
  4. Mange av elevene til Erlend har en __ til Norge.
  5. Den som bor i Norge, må tjene nok penger til å __ familien.
  6. En flyktning har en __ frykt for å bli forfulgt.
  7. Siden høsten 2023 må mange studenter fra land utenfor EØS betale __.
  8. Blant gruppene der flest har høy __ til fremmede, finner vi innvandrere.

E – Sorter

Hvem trenger tillatelse for å jobbe i Norge, og hvem trenger det ikke? Sorter de ti personene i to kolonner.

Trenger ikke tillatelseTrenger tillatelse

  • en svensk sykepleier
  • en indisk ingeniør
  • en polsk snekker
  • en amerikansk forsker
  • en spansk kokk
  • en britisk lærer som flyttet til Norge i 2025
  • en litauisk lastebilsjåfør
  • en argentinsk dataingeniør
  • en tysk lege
  • en japansk kokk

F – Korte svar

Svar med én til tre setninger.

  1. Hvorfor blir ikke nordiske statsborgere registrert med innvandringsgrunn?
  2. Hvorfor kom det flere kvinner og barn til Norge etter innvandringsstoppen i 1975?
  3. Hva er forskjellen på familiegjenforening og familieetablering?
  4. Nevn tre hindringer internasjonale studenter møter når de vil bli i Norge.
  5. Hvordan forklarer Erlend at de to undersøkelsene om livskvalitet sier så forskjellige ting?

3 Grammatikk

G – Hvis jeg hadde …: tenkte situasjoner

I episoden snakker Erlend flere ganger om ting som ikke skjedde, eller som bare er tenkt:

  • Hvis noen hadde spurt meg den gangen, tror jeg svaret hadde bestått av flere ting.
  • Hvis jeg flyttet til Stockholm i morgen, ville jeg heller ikke trengt noen tillatelse.

Regel:

SituasjonHvis-setningHovedsetningEksempel

Tenkt nå eller framtid

hvis + preteritum

ville + infinitiv eller perfektum partisipp

Hvis jeg flyttet, ville jeg lært nederlandsk.

Tenkt fortid (skjedde ikke)

hvis + hadde + perfektum partisipp

hadde + perfektum partisipp

Hvis jeg hadde flyttet, hadde jeg lært nederlandsk.

💡 I muntlig norsk er ville lært og hadde lært mer vanlig enn den formelle formen ville ha lært.

Oppgave: Lag én setning med «hvis» av de to setningene.

  1. Jeg flytter ikke til Nederland. Jeg lærer ikke nederlandsk. (nå)
  2. Jeg har ikke tillatelse. Jeg kan ikke jobbe her. (nå)
  3. Studieavgiften er høy. Mange velger andre land. (nå, bruk «ikke»)
  4. Han fant ikke jobb. Han ble ikke i Norge. (fortid)
  5. Hun fikk ikke informasjon om arbeidslivet. Hun reiste hjem. (fortid, bruk «kanskje ikke»)
  6. Erlend ble ikke i Amsterdam. Han jobbet ikke der lenger. (fortid)

H – Indirekte spørsmål: «De spør hvorfor jeg kom»

Spørsmålet «Hvorfor akkurat Norge?» går igjen i hele episoden. Når vi forteller hva noen spør om, blir spørsmålet en leddsetning.

Direkte spørsmålIndirekte spørsmål

«Hvorfor flyttet du til Norge?»

Hun spør hvorfor jeg flyttet til Norge.

«Har du tillatelse?»

Han spør om jeg har tillatelse.

«Hvorfor blir ikke studentene?»

Jeg lurer på hvorfor studentene ikke blir.

Regel:

  • Ingen inversjon: subjektet kommer før verbet.
  • Ja/nei-spørsmål får om.
  • Ord som ikke, aldri og alltid kommer foran verbet.

Oppgave: Skriv om til indirekte spørsmål. Begynn med ordene i parentes.

  1. «Hvorfor flyttet du til Norge?» (Naboen spør …)
  2. «Hvor kommer du fra?» (Kollegaen min lurer på …)
  3. «Har du arbeidstillatelse?» (Arbeidsgiveren spør …)
  4. «Hvorfor blir ikke studentene i Norge?» (Forskerne lurer på …)
  5. «Kan man klare seg uten norsk?» (Mange lurer på …)
  6. «Hvor lenge har du bodd her?» (Læreren spør …)

I – Ord og nyanser

I1 – Innvandre, utvandre, flytte eller innflytter?

Fyll inn riktig ord i riktig form.

  1. Rundt 800 000 nordmenn __ til Amerika.
  2. I 2025 __ 41 000 personer fra land utenfor Norden til Norge.
  3. Erlend __ til Amsterdam og bodde der i et halvt år.
  4. En person som flytter fra Bergen til Oslo, er en __, ikke en innvandrer.

I2 – Asylsøker eller flyktning?

  1. Hun har søkt om beskyttelse, men har ikke fått svar ennå. Hun er en __.
  2. Han har fått beskyttelse i Norge. Han er en __.
  3. En __ som blir valgt ut i samarbeid med FN, kalles en overføringsflyktning.

I3 – Faste uttrykk

Koble uttrykket (1–4) med riktig betydning (a–d).

  1. henge sammen med
  2. gå igjen
  3. skille seg ut
  4. komme an på

a) dukke opp mange ganger

b) være avhengig av

c) være annerledes enn resten

d) ha en forbindelse med

J – Sammensatte ord

Del 1 – Del opp ordene. Finn de to delene, og legg merke til om det er en bindebokstav (-s- eller -e-).

  1. innvandringsstopp
  2. arbeidsinnvandrer
  3. familiegjenforening
  4. sesongarbeider
  5. studieavgift
  6. utvandringsland
  7. lykkerapport
  8. kvoteflyktning

Del 2 – Sett sammen. Lag ett ord. Noen ord trenger en bindebokstav.

  1. arbeid + tillatelse
  2. innvandrer + bakgrunn
  3. visum + søknad
  4. skatt + kontor
  5. flyktning + konvensjon
  6. studie + hverdag
  7. kvadrat + kilometer
  8. helse + sektor

4 Skriveoppgaver

K – Et moderne amerikabrev (50–80 ord)

Skriv en melding til en venn eller et familiemedlem i hjemlandet ditt. Fortell om én ting som har overrasket deg ved Norge.

L – Fortelling (100–150 ord)

«Hvorfor akkurat Norge?» Skriv ditt eget svar, eller fortell om en person du kjenner som har flyttet til et nytt land. Bruk minst én setning med «hvis … hadde …».

M – Argumenterende tekst (150–200 ord)

«Bør studenter fra land utenfor EU og EØS betale studieavgift i Norge?» Presenter argumenter for begge sider før du skriver hva du selv mener.

N – Refleksjonstekst (200–250 ord)

Erlend sier: «Kanskje er Norge et godt land å bo i, men et krevende land å komme til.» Er du enig? Bruk eksempler fra episoden eller fra ditt eget liv. Bruk minst to indirekte spørsmål.

5 Refleksjon

1. Hva var den viktigste grunnen til at du, eller noen du kjenner, flyttet til et nytt land?

Eksempelsvar (B2):

Da jeg flyttet til Norge, tenkte jeg at det handlet om jobben. Jeg hadde fått et tilbud som ingeniør, og lønnen var bedre enn hjemme. Men når jeg tenker tilbake, var det flere grunner som dro i samme retning. Jeg hadde lyst på et roligere liv, og jeg var nysgjerrig på naturen. Det som overrasket meg, var at grunnen til at jeg ble, var en helt annen. Etter to år møtte jeg kjæresten min her. Hvis jeg ikke hadde møtt henne, tror jeg kanskje at jeg hadde flyttet videre.

2. Erlend sier at ikke alle flyttinger må vare for alltid for å være verdt det. Er du enig?

Eksempelsvar (B2):

Ja, jeg er stort sett enig. Jeg tror mange ser på det som et nederlag hvis de flytter hjem igjen, men det trenger det ikke å være. Hvis man har lært et nytt språk, fått nye venner og sett verden fra en annen side, har man fått noe med seg. Samtidig forstår jeg at det kan være vanskelig hvis man hadde store planer som ikke ble noe av. Kanskje handler det om hva man hadde som mål. Hvis målet var opplevelsen, er et halvt år nok. Hvis målet var et nytt liv, er det noe annet.

3. Hvilket tall i episoden overrasket deg mest, og hvorfor?

4. Hvis du har flyttet til Norge: Er grunnen til at du blir, den samme som grunnen til at du kom?

6 Lytteøvelse

O – Lytt etter detaljene

Lytt til episoden uten å lese manuset, og svar på spørsmålene.

  1. Hvor lenge bodde Erlend i Amsterdam?
  2. Hvilke to land hadde Erlend vært i på skoletur før han flyttet til Nederland?
  3. Hvor mange menn, kvinner og barn kom fra Pakistan i 1971?
  4. Hvilke fire land var størst blant arbeidsinnvandrere fra utenfor EØS i 2025?
  5. Hvilke tre ting overrasker elevene til Erlend mest ved Norge?

P – Fyll inn sitatet

Lytt til slutten av episoden og fyll inn ordene som mangler.

«Ikke alle flyttinger må vare for (1) __ for å være verdt det.»

«Så hvis du har flyttet til Norge, er du en del av en lang (2) __. Historien om et land som i (3) __ år sendte folk ut i verden, og som nå tar (4) __ folk fra hele verden. Og neste gang noen spør deg ‹Hvorfor akkurat (5) __?›, håper jeg du tenker at svaret ditt er like (6) __ som alle de andre.»

7 Praktisk: Ditt eget svar på «Hvorfor akkurat Norge?»

Dette spørsmålet kommer til å dukke opp, i lunsjpausen, på et jobbintervju eller på en fest. Det kan være lurt å ha svaret klart på norsk.

Lag tre versjoner

  • 10 sekunder (småprat): Én eller to setninger. «Jeg kom hit for jobben, og så ble jeg.»
  • 1 minutt (jobbintervju eller ny kollega): Grunnen, litt bakgrunn og hva du liker ved Norge.
  • 3 minutter (en god samtale): Hele historien. Hva du trodde før du kom, hva som overrasket deg, og om grunnen til at du blir, er den samme som grunnen til at du kom.

Nyttige setninger

Når du vil …kan du si …

gi grunnen

Jeg flyttet hit fordi … / Det som fikk meg til å velge Norge, var …

si at det var flere grunner

Egentlig var det flere grunner som dro i samme retning.

sammenligne før og nå

Før jeg kom, trodde jeg …, men nå …

fortelle om en overraskelse

Det som overrasket meg mest, var …

si hvorfor du blir

Grunnen til at jeg blir, er …

være ærlig om noe vanskelig

Det har ikke alltid vært lett, men …

Vær klar for oppfølgingsspørsmålene

Nordmenn spør ofte videre. Øv på svar til disse:

  • Hvor lenge har du bodd her?
  • Trives du i Norge?
  • Hva savner du mest hjemmefra?
  • Tenker du å bli?

8 Diskusjon

Snakk sammen to og to, eller i en gruppe.

  1. Hvorfor tror du familie er den største grunnen til innvandring over tid?
  2. Bør det være like lett å flytte til Norge for kjærligheten som for en jobb? Hva tenker du om inntektskravet?
  3. Hvorfor tror du opplevelsen av å komme til Norge kan være så forskjellig fra opplevelsen av å bo her?

Ukens utfordringer 🎯

Nybegynner: Skriv fem enkle setninger om deg selv: Jeg heter … Jeg kommer fra … Jeg bor i … Jeg flyttet hit fordi … Jeg liker …

Middels: Spør en venn, en kollega eller en nabo: «Hvorfor flyttet du hit?» Skriv svaret etterpå med indirekte tale: Hun fortalte at …

Avansert: Skriv et «amerikabrev» fra en nordmann som utvandret til USA i 1882. Fortell hvorfor du dro, og hva som overrasket deg i det nye landet. Skriv 150 ord.

Muntlig: Ta opp deg selv mens du gir ettminuttsversjonen av svaret ditt på «Hvorfor akkurat Norge?» Start med: «Egentlig var det flere grunner …» Hør på opptaket og legg merke til ett ord du vil uttale bedre neste gang.

Fasit

A – Sant eller usant

  1. S
  2. U – Nordiske statsborgere er ikke med i statistikken, fordi de kan flytte fritt.
  3. U – Flukt var den vanligste grunnen. Arbeid kom på tredjeplass, med det laveste tallet på 20 år.
  4. S
  5. S
  6. U – Den skulle vare i ett år, men varte helt til 1991.
  7. S
  8. U – Etter brexit regnes britene som borgere utenfor EØS, og de trenger tillatelse.
  9. S
  10. U – En asylsøker har søkt om beskyttelse. En flyktning har fått beskyttelse.
  11. S
  12. U – Norge er på sjetteplass. Finland er på førsteplass.

B – Koble sammen

1b, 2d, 3f, 4h, 5g, 6c, 7e, 8a

C – Flervalg

1b, 2a, 3b, 4a, 5b, 6b, 7c, 8b

D – Fyll inn

  1. utvandret
  2. Amerikabrevene
  3. sesongarbeidere
  4. tilknytning
  5. forsørge
  6. velbegrunnet
  7. studieavgift
  8. tillit

E – Sorter

Trenger ikke tillatelse (nordiske land og EU/EØS):

  • svensk sykepleier
  • polsk snekker
  • spansk kokk
  • litauisk lastebilsjåfør
  • tysk lege

Trenger tillatelse (land utenfor EØS):

  • indisk ingeniør
  • amerikansk forsker
  • britisk lærer som flyttet i 2025
  • argentinsk dataingeniør
  • japansk kokk

F – Korte svar (forslag)

  1. Nordiske statsborgere kan flytte fritt mellom landene, så grunnen til at de flytter, blir ikke registrert.
  2. Stoppen gjaldt bare nye arbeidstillatelser. Familier kunne fortsatt komme etter dem som allerede bodde her, og derfor kom det færre menn og flere kvinner og barn.
  3. Familiegjenforening betyr å flytte til et familiemedlem som allerede bor i Norge. Familieetablering betyr å flytte hit for å starte en ny familie med en som bor her.
  4. For eksempel lite informasjon om hvordan utdanningen kan brukes i norsk arbeidsliv, problemer med å få ID-papirer og bankkonto, og at studenter fra land utenfor EU/EØS må overbevise myndighetene om at de skal reise hjem igjen.
  5. Undersøkelsene spør ulike mennesker om ulike ting. Lykkerapporten spør hvordan folk har det med livet totalt sett. Den andre undersøkelsen spør folk som har flyttet, om det praktiske og sosiale ved å komme til et nytt land.

G – Hvis-setninger

  1. Hvis jeg flyttet til Nederland, ville jeg lært nederlandsk.
  2. Hvis jeg hadde tillatelse, kunne jeg jobbet her.
  3. Hvis studieavgiften ikke var så høy, ville ikke så mange valgt andre land. / … ville færre valgt andre land.
  4. Hvis han hadde funnet jobb, hadde han blitt i Norge.
  5. Hvis hun hadde fått informasjon om arbeidslivet, hadde hun kanskje ikke reist hjem.
  6. Hvis Erlend hadde blitt i Amsterdam, hadde han jobbet der lenger.

H – Indirekte spørsmål

  1. Naboen spør hvorfor jeg flyttet til Norge.
  2. Kollegaen min lurer på hvor jeg kommer fra.
  3. Arbeidsgiveren spør om jeg har arbeidstillatelse.
  4. Forskerne lurer på hvorfor studentene ikke blir i Norge.
  5. Mange lurer på om man kan klare seg uten norsk.
  6. Læreren spør hvor lenge jeg har bodd her.

I – Ord og nyanser

I1:

  1. utvandret
  2. innvandret
  3. flyttet
  4. innflytter

I2:

  1. asylsøker
  2. flyktning
  3. flyktning

I3: 1d, 2a, 3c, 4b

J – Sammensatte ord

Del 1:

  1. innvandring + s + stopp
  2. arbeid + s + innvandrer
  3. familie + gjenforening
  4. sesong + arbeider
  5. studie + avgift
  6. utvandring + s + land
  7. lykke + rapport
  8. kvote + flyktning

Del 2:

  1. arbeidstillatelse
  2. innvandrerbakgrunn
  3. visumsøknad
  4. skattekontor
  5. flyktningkonvensjon
  6. studiehverdag
  7. kvadratkilometer
  8. helsesektor

K–N – Skriveoppgaver

Her finnes det mange riktige svar. Sjekk at du har brukt ord fra ordlisten, og at du har fulgt kravene i oppgaven (lengde, hvis-setninger, indirekte spørsmål).

5 – Refleksjon

Spørsmål 3 og 4 er åpne. Det finnes ingen fasit.

O – Lytteøvelse

  1. Et halvt år (seks måneder).
  2. Tyskland og England.
  3. 1 000 menn, ni kvinner og 27 barn.
  4. India, Storbritannia, USA og Argentina.
  5. Naturen, de uskrevne sosiale reglene og hvor få mennesker det er.

P – Sitat

  1. alltid
  2. historie
  3. hundre
  4. imot
  5. Norge
  6. verdifullt

© WAY 2 NORWAY 2026. Dette materialet er laget for personlig språklæring. Del gjerne kanalen med andre, men ikke kopier eller videreselg heftet uten tillatelse.