Ingen sol på 7 uker: slik takler nordmenn mørket | Norwegian Listening Practice B1-B2 Ep. 80

Tekst Fem timer og femtifire minutter. Så lenge er sola oppe i Oslo den 21. desember i år. Den står opp rundt kvart over ni om morgenen og går ned rett etter klokka tre om ettermiddagen. Til sammenligning er sola oppe i nesten nitten timer ved sommersolverv i juni. Lenger nord er forskjellen enda større. I Tromsø kommer ikke sola over horisonten i det hele tatt fra slutten av november til midten av januar. Likevel sier mange nordmenn at desember er en av de fineste månedene i året. For mange som flytter til Norge, er det nettopp dette som er vanskeligst å forstå. Den første vinteren kan være mer krevende enn både språket og prisene. Det blir mørkt før man har gått fra jobb, fortauene er glatte, og kroppen føles tyngre enn vanlig. Samtidig snakker kollegaene om skiføre, levende lys og hvor koselig det er. Da er det lett å lure på hva man har gått glipp av. Hei alle sammen, og hjertelig velkommen til Way 2 Norway! Jeg heter Erlend, og jeg jobber som norsklærer. I denne episoden skal vi se nærmere på den norske vinteren og mørketiden. Du får vite hvor mørkt det faktisk blir, og hvorfor det er så store forskjeller mellom sør og nord. Du får vite hva mørket gjør med søvn og energi, og hva som faktisk hjelper. Og du får innblikk i hvordan mange nordmenn tenker om vinteren, slik at du lettere forstår kollegaene og naboene dine. Underveis lærer du ord og uttrykk du kommer til å høre gjennom hele vinteren: mørketid, polarnatt, blåtimen, brodder, refleks og selvfølgelig kos. Vi skal innom fire ting. Først hvor mørkt det blir, fra Sør-Norge til Svalbard. Deretter hva mørket gjør med kroppen. Så ser vi på hvordan nordmenn klarer seg i praksis, med lys, klær, glatte fortau og aktiviteter ute i mørket. Til slutt ser vi på hvordan mange snur mørketiden til noe de ser fram til, og hva du kan lære av det. Hvis du liker det du hører, setter jeg stor pris på om du trykker på liker-knappen og abonnerer på kanalen. Fullt manus, en grundig ordliste og et komplett oppgavehefte til denne episoden finner du på nettsiden min, way2norway.com. Hvor mørkt det blir, avhenger først og fremst av én ting: hvor i landet du bor. Den 21. desember i år, klokka ti på ti om kvelden, inntreffer vintersolverv. Det er øyeblikket da sola står på sitt laveste, og denne dagen er årets korteste. Ordet «solverv» kommer fra norrønt og betyr «solvending». Derfor sier nordmenn at sola «snur». Fra da av blir dagene litt lengre for hver dag som går, helt fram til sommersolverv i juni. Mange følger nøye med på dette, og det er ikke uvanlig å høre noen si «nå er det ikke lenge til sola snur» allerede i begynnelsen av desember. I Sør-Norge blir dagene korte, men sola kommer fortsatt opp. Nord for polarsirkelen er det annerledes. Polarsirkelen krysser Nordland like sør for Bodø, og nord for den finnes mørketid. Mørketid betyr at sola ikke kommer over horisonten i løpet av et helt døgn. Fordi atmosfæren bøyer lyset litt, går grensen for mørketid faktisk et stykke nord for selve polarsirkelen. Hvor lenge mørketiden varer, avhenger av hvor langt nord du er. I Bodø varer den bare et par uker rundt jul. I Tromsø varer den i rundt sju uker, fra slutten av november til midten av januar. Ved Nordkapp er sola borte fra slutten av november til slutten av januar, og i Longyearbyen på Svalbard varer mørketiden fra slutten av oktober til midten av februar, altså i over hundre dager. I tillegg spiller fjellene en rolle. Mange steder skjuler de sola i enda lengre tid enn kalenderen tilsier. Mørketid betyr likevel ikke at det er helt mørkt hele døgnet. Midt på dagen kommer det et blått skumringslys som mange kaller blåtimen. I Tromsø varer dette lyset fra omtrent halv ti om morgenen til rundt klokka to den 21. desember. Snøen reflekterer lyset, og en klar natt med fullmåne over nysnø kan være overraskende lys. Lengst nord blir det enda mørkere. På Svalbard er det polarnatt fra midten av november til slutten av januar. Da står sola så langt under horisonten at det er nesten like mørkt midt på dagen som midt på natta. Til gjengjeld kan man der se nordlys midt på dagen. Uttrykket «midt på lyse dagen» får dermed en litt annen betydning. Det er også verdt å vite at mørke og kulde ikke alltid henger sammen. Takket være Golfstrømmen er kysten i nord ofte mildere enn mange tror, mens innlandet, for eksempel Finnmarksvidda, kan bli svært kaldt. Ord som mørketid, polarnatt, blåtimen og midnattssol, som er det motsatte av mørketid, hører med i enhver samtale om vinteren her i landet. Mørket er altså ikke likt for alle. Men kroppen reagerer på det samme, uansett hvor du bor: mangelen på lys. Lys er kroppens viktigste signal om hva klokka er. Når lyset treffer netthinnen i øyet, sendes det signaler videre til et lite område i hjernen som fungerer som kroppens indre klokke. Denne klokka styrer døgnrytmen, altså når vi blir trøtte, når vi våkner, hvordan hormonene våre svinger, og til og med kroppstemperaturen. Om sommeren får den indre klokka tydelige beskjeder. Om vinteren blir signalene svakere, og det merker mange. To hormoner er særlig viktige her. Det første er melatonin, som ofte kalles kroppens søvnhormon. Hjernen produserer mer melatonin når det er mørkt, og det gjør oss trøtte. Når det er mørkt store deler av døgnet, kan man derfor føle seg søvnig både om morgenen og midt på dagen. Det andre hormonet er serotonin, som påvirker humøret. Dagslys får hjernen til å produsere mer serotonin, og når lyset blir borte, produseres det mindre. Det kan gjøre at man føler seg litt mer nedfor enn ellers. Resultatet kjenner mange igjen. Det blir tyngre å stå opp, man sover mer eller dårligere, og energien er lavere enn om sommeren. Dette kalles ofte vintertrøtthet, og det er viktig å understreke at det er en helt normal reaksjon på mindre lys. Det er ikke en sykdom. Noen merker det godt, andre nesten ikke, og for mange varierer det fra år til år. Hos de fleste forsvinner trøttheten av seg selv når lyset kommer tilbake på vårparten. Du har kanskje også hørt ordet vinterdepresjon. Det er en egen medisinsk diagnose, og den stilles først når plagene kommer tilbake på omtrent samme tid hvert år, i minst tre år på rad. Opplever du en tung vinter for første gang, er det altså langt mer sannsynlig at det er vanlig vintertrøtthet. Hvis det likevel begynner å gå ut over hverdagen din, er fastlegen et naturlig sted å starte. Terskelen for å ta en prat bør være lav. Mange som flytter til Norge, merker mørket ekstra godt den første vinteren. Kroppen er ikke vant til det, og man har ennå ikke funnet sine egne vaner og rutiner for årstiden. Det er nyttig å vite at nordmenn også kjenner på dette. Du vil ofte høre setninger som «jeg er så vintertrøtt for tiden» eller «jeg merker at det er mørkt nå». Det er vanlig småprat, og det er en enkel måte å komme inn i en samtale på. Ord som døgnrytme, melatonin, nedfor og vintertrøtt er derfor nyttige å kunne, både for å forstå andre og for å beskrive hvordan du selv har det. Det meste av det som faktisk hjelper, er ganske enkelt, og det begynner med lys. Få uttrykk er så norske som «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær». Du hører det fra foreldre, barnehageansatte, kollegaer og naboer, ofte med et lite smil. Poenget er ikke at været alltid er fint. Poenget er at ansvaret ligger hos deg: Er du riktig kledd, kan du være ute i nesten alt slags vær. Et beslektet uttrykk er «du er ikke laget av sukker», som foreldre gjerne sier til barn som ikke vil gå ut i regnet. Du smelter altså ikke. En amerikansk psykolog som bodde et år i Tromsø for å forske på hvordan folk takler vinteren, likte uttrykket så godt at hun kalte et helt kapittel i boka si for nettopp dette. Hvordan kler man seg så riktig? Nøkkelordet er lag-på-lag. Innerst bruker nordmenn ull. Ull holder deg varm selv om den blir litt fuktig, mens bomull holder på fukten og gjør deg kald. Derfor er ullundertøy noe av det første mange blir anbefalt å kjøpe når de flytter hit. Utenpå ullen kommer et mellomlag, for eksempel en fleece eller en tykk ullgenser. Ytterst har du et lag som stopper vind og vann, som en vindtett jakke eller en varm vinterjakke. Fordelen med flere tynne lag er at du kan ta av og på etter behov, slik at du verken fryser eller blir svett. Hodet, hendene og føttene trenger ekstra oppmerksomhet. En lue av ull, votter i stedet for hansker, ullsokker og sko med godt grep under sålen gjør stor forskjell. Mange bruker også tynne hansker under vottene, slik at de kan bruke mobilen uten å fryse. Kulde tapper dessuten batterier raskt, så det lønner seg å ha mobilen i en innerlomme. Det siste plagget er kanskje det viktigste: refleksen. Mange som besøker Norge, legger merke til at voksne mennesker går med refleksvest eller små reflekser som henger fra jakka eller sekken. Det handler ikke om mote, men om sikkerhet. En bilist ser deg mye tidligere i mørket hvis du har refleks. Mange bruker også hodelykt når de går langs veier uten gatelys. I barnehagen er refleksvest en selvfølge når barna går på tur, og barna er ute nesten uansett vær. For deg som lærer norsk, er dette nyttig på flere måter. Når en nordmann spør «har du refleks?», er spørsmålet helt alvorlig ment. Og når du skal handle vinterklær, får du bruk for ord som ullundertøy, mellomlag, vindtett, vanntett, votter og lue. Selv med de beste klærne venter det en utfordring rett utenfor døra: fortauet. Om vinteren snakker nordmenn mye om føret, altså forholdene på veien og bakken. Det mest fryktede ordet er kanskje holke, som betyr hard, blank is. Holke oppstår gjerne når temperaturen svinger rundt null grader: Snøen smelter litt om dagen og fryser til is om natta. Slaps er halvsmeltet snø blandet med vann, og sludd er nedbør som er en blanding av regn og snø. Alle tre gjør hverdagen mer krevende. Veier og fortau blir brøytet og strødd med sand, grus eller salt, men det tar tid, og mange borettslag og huseiere må også måke og strø selv. Den enkleste løsningen for den som går, er brodder. Det er pigger av metall som du tar utenpå skoene. En som har vokst opp i nord, sier det slik: Et billig par brodder kan spare deg for et vondt fall. Mange forbinder brodder med eldre mennesker, men i dag bruker folk i alle aldre dem. For bilistene handler vinteren om vinterdekk, ofte med pigger, om å skrape isen av bilruta hver morgen og om å koble bilen til en motorvarmer når det er kaldt. I tillegg kommer kjøring i mørket. Her har nordmenn en uskreven regel: Når du møter en bil, skal du blende ned, altså bytte fra langlys til nærlys, slik at du ikke blender den andre sjåføren. I en lang diskusjon på nettet klager nordmenn over biler med automatisk langlys som ikke reagerer raskt nok, og over nye LED-lys som er så sterke at de blender selv på nærlys. Noen mener nordmenn er verst, andre mener at dansker eller amerikanere er verre. En av deltakerne klager til og med over folk som har adventsstake i frontruta. Diskusjonen viser at mørket preger hverdagen på helt konkrete måter. Inne i huset finner du et fenomen med et typisk norsk navn: kaldras. Kaldras er kald luft som synker ned langs kalde vinduer og vegger. Det føles som trekk, selv om vinduet er helt lukket. Det er blant annet derfor panelovnen i norske boliger ofte står rett under vinduet. Den varmer opp lufta før den rekker å synke ned mot gulvet. Et siste fenomen er takras. Snø og is kan rase ned fra takene, og lange istapper kan falle ned på fortauet. I byene ser du ofte skilt med teksten «Fare for takras». Da er det lurt å gå et stykke unna husveggen. Ord som holke, slaps, sludd, brodder, langlys, kaldras og takras hører med i den norske vinterhverdagen, og du kommer til å møte dem både i nyhetene og i samtaler med naboen. Vinteren er likevel ikke bare noe man skal komme seg gjennom. For mange er det den beste tiden å være ute. Et godt eksempel er lysløypa. En lysløype er en skiløype med lyktestolper langs traseen, slik at man kan gå på ski etter at det har blitt mørkt. I mange norske byer og bygder finnes det lysløyper bare noen minutter fra der folk bor. Det betyr at en skitur ikke trenger å være et helgeprosjekt. Den kan være en time etter jobb en tirsdag i januar. I Nord-Norge er det ikke uvanlig å ta en kort skitur i lunsjen, og på Svalbard går folk på ski opp på fjelltopper i polarnatta, med hodelykt. Når nordmenn snakker om ski, skiller de mellom langrenn og alpint. Langrenn betyr å gå på ski i løyper over lengre strekninger, mens alpint, eller slalåm, betyr å kjøre ned bakker. Det finnes et kjent uttrykk om at nordmenn er «født med ski på beina». Det stemmer selvfølgelig ikke bokstavelig, men det sier noe om hvor tidlig mange barn lærer å gå på ski. Typiske vinterkommentarer på jobben er «hvordan er føret?» eller «det er godt skiføre nå». Du trenger likevel ikke gå på ski for å glede deg over snøen. Aking er en aktivitet for alle aldre. Barna har akebrett, kjelke eller rattkjelke, og i Oslo kan man ta T-banen opp til en lang akebakke som heter Korketrekkeren, og ake helt ned igjen. Skøyter er et annet alternativ. Mange byer har kunstis, ofte midt i sentrum, og når det er kaldt nok, blir vann og innsjøer til naturis. Her gjelder det å ha isvett: Gå aldri alene på ny is, og sjekk alltid hvor tykk den er. De siste årene har en ny vintertradisjon blitt populær: badstue og vinterbading. Langs fjorden i flere byer ligger det badstuer der folk varmer seg opp og deretter går rett ut i det iskalde vannet. Det høres kanskje rart ut, men mange beskriver det som en av vinterens beste opplevelser. Og så er det nordlyset. Sesongen varer omtrent fra september til mars, og sjansene er størst i Nord-Norge i mørketiden. Det viktigste er klar himmel, og mange kjører derfor innover i landet for å finne et hull i skydekket. Nordlyset kan blusse opp i noen minutter og så forsvinne igjen, så det gjelder å følge med. Ord som lysløype, langrenn, skiføre, akebrett, isvett og vinterbading er nyttige når du snakker med kollegaer om hva de gjorde i helgen. Felles for mange av disse aktivitetene er at mørket blir en del av opplevelsen, ikke et hinder. Og det sier noe om hvordan mange nordmenn tenker om vinteren. Det norske ordet som oftest dukker opp i denne sammenhengen, er kos. Du har kanskje hørt om det danske ordet hygge, som har blitt kjent over hele verden. Kos ligner, men brukes enda bredere: Man kan kose seg med en bok, ha det koselig med venner eller si at en kafé er koselig. Om vinteren handler kos ofte om lys. Nordmenn tenner stearinlys, slår av taklampa og bruker små lamper i stedet, og fra advent henger det lysende stjerner i vinduene i mange hjem. Og julen, en av årets største høytider, feires midt i den mørkeste tida. Men kos er bare en del av forklaringen. En amerikansk psykolog bodde et år i Tromsø for å forstå hvordan folk som lever med noen av verdens mørkeste vintre, takler årstiden. Hun fant at de fleste hun møtte, ikke gruet seg til vinteren. De så fram til den. Ifølge henne handler mye om forventninger. Mennesker har en tendens til å legge merke til det som bekrefter det de allerede tror. Den som er overbevist om at vinteren blir tung, vil derfor lettere legge merke til alt som er tungt. Norske helseråd peker på det samme: Forventningene kan noen ganger styre følelsene mer enn årstiden i seg selv. Hun har også noen konkrete forslag. Når klokka stilles over til vintertid, kan man gjøre én praktisk ting for å gjøre hjemmet klart for vinteren, for eksempel finne fram varme klær, kjøpe inn te og kakao eller sette fram lys. Hun anbefaler rolige aktiviteter som lesing, strikking og puslespill. Og når man først er ute, kan man prøve å bli et kvarter lenger enn planlagt, og deretter sammenligne opplevelsen med det man forventet. Lignende tanker går igjen hos folk som har vokst opp i nord. En av dem beskriver mørket ikke som et problem som skal løses, men som en årstid man lever med, og mener at vinteren er tiden da vennskap blir dypere. På Svalbard forteller mange besøkende at de savner mørket når de reiser hjem. Når utsikten fra restaurantvinduet er svart, blir oppmerksomheten rettet mot dem man sitter sammen med. Nordmenn markerer også at lyset kommer tilbake. I Tromsø feires soldagen 21. januar med solboller, kakao og solballonger, og mange andre steder har egne solfester. Rjukan i Telemark ligger i skygge fra slutten av september til midten av mars. For over hundre år siden drømte industrigründeren Sam Eyde om et solspeil, men teknologien fantes ikke, og i stedet ble det bygget en taubane som fraktet folk opp til sola. I 2013 ble drømmen virkelighet: Tre datastyrte speil på fjellsida sender nå sollys ned på torget. Samtidig er det viktig å ikke romantisere vinteren for mye. Ikke alle nordmenn elsker den, og mange reiser til Syden, for eksempel til Kanariøyene, for å få litt sol i den mørkeste tida. Både begeistringen og klagingen over vinteren setter spor i språket. Det første uttrykket du bør kjenne til, er at sola «snur». Etter 21. desember hører du ofte «nå har sola snudd», sagt med tydelig lettelse. Et beslektet uttrykk er «det lysner». Bokstavelig betyr det at det blir lysere, men det brukes også i overført betydning om at noe blir bedre. Man kan for eksempel si at det lysner for økonomien, eller at det lysner etter en vanskelig periode. Når det gjelder kulde, sier nordmenn sjelden bare at det er kaldt. De sier at det er «bitende kaldt» eller «sprengkaldt», eller de oppgir antall kuldegrader: «Det er femten minus i dag.» Føret er et eget samtaletema. Spørsmålet «hvordan er føret?» kan handle om skiløypa, om veien eller om fortauet, og svaret kan være alt fra «det er nydelig skiføre» til «det er speilblankt, ta på deg brodder». Mange av uttrykkene fra denne episoden går igjen i hverdagen: «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær», «du er ikke laget av sukker» og «ut på tur, aldri sur». Det siste brukes gjerne halvt på spøk for å få med seg en motvillig venn på tur. Et særlig nyttig grammatisk poeng dukker opp i vinterpraten. Nordmenn spør ofte på en nektende måte: «Er det ikke koselig med alle lysene nå?» Hvis du er enig, svarer du ikke «ja», men «jo». «Jo» brukes når man svarer bekreftende på et spørsmål som inneholder «ikke». Det er en liten detalj, men den gjør at du høres mye mer norsk ut. Vinteren er dessuten et av de enkleste temaene å starte en samtale med. Alle har en mening om mørket, føret og kulden, og det er et nøytralt tema som ikke krever at man kjenner hverandre godt. En kommentar om glatte fortau ved kaffemaskinen kan være starten på en lengre samtale. La oss oppsummere. Mørketiden er på én gang fysikk, biologi og kultur. Sola står lavt eller under horisonten, og forskjellen mellom sør og nord er stor. Kroppen reagerer med mer melatonin og mindre energi, og det er helt normalt. Det som hjelper, er dagslys, D-vitamin, faste rutiner, riktige klær og aktiviteter som gjør mørket til en del av opplevelsen. Og forventningene vi har til vinteren, påvirker hvordan vi opplever den. Hvordan er vinteren der du kommer fra? Og hva vil du prøve denne vinteren? En tur i lysløypa, en akebakke, eller kanskje bare en kort tur i blåtimen midt på dagen? Jeg minner deg på det en gang til. For fullt manus til denne episoden og alle andre episoder, en grundig ordliste og et komplett oppgavehefte til episoden finner du på nettsiden min, way2norway.com. Tusen takk for at du lyttet, og vi høres snart igjen! Oppgaver WAY 2 NORWAY 2026 Vinter og mørketid: Slik lever nordmenn med mørket Slik bruker du dette heftet Lytt til hele episoden én gang uten å lese manuset. Les gjennom den tematiske ordlisten. Lytt en gang til, og følg med i manuset. Gjør oppgavene i rekkefølge. Fasiten står bakerst i heftet. Velg minst én av ukens utfordringer, og gjennomfør den i løpet av uka. 1 Tematisk ordliste Lys og mørke Ord/uttrykk Forklaring et vintersolverv dagen da sola står lavest, årets korteste dag et sommersolverv årets lengste dag, i juni sola snur etter vintersolverv blir dagene lengre igjen en mørketid tiden da sola ikke kommer over horisonten i løpet av et døgn en polarnatt når sola står så langt under horisonten at det er nesten like mørkt hele døgnet polarsirkelen en tenkt linje på kartet; nord for den finnes mørketid og midnattssol en horisont linjen der himmelen og jorda eller havet ser ut til å møtes blåtimen det blå skumringslyset midt på dagen i mørketiden en midnattssol når sola er oppe hele døgnet om sommeren, det motsatte av mørketid et nordlys grønne eller fargerike lys på himmelen om natta Kropp og helse Ord/uttrykk Forklaring en døgnrytme kroppens indre klokke som styrer søvn og våkenhet en netthinne den delen av øyet som tar imot lyset et melatonin kroppens søvnhormon, produseres mer når det er mørkt et serotonin et stoff i hjernen som påvirker humøret en vintertrøtthet normal trøtthet og lavere energi om vinteren nedfor litt trist eller nedstemt en vinterdepresjon en medisinsk diagnose der plagene kommer tilbake hver vinter en dagslyslampe en lampe med svært sterkt lys som ligner dagslys en lux en måleenhet for hvor sterkt lyset er et tilskudd noe man tar i tillegg til maten, for eksempel en vitamintablett en tran olje fra torskelever, rik på D-vitamin Klær og utstyr Ord/uttrykk Forklaring lag-på-lag å kle seg i flere tynne lag i stedet for ett tykt et ullundertøy undertøy av ull som holder deg varm et mellomlag klærne mellom innerste og ytterste lag vindtett som ikke slipper gjennom vind vanntett som ikke slipper gjennom vann en vott en hanske der fingrene ligger samlet en refleks en liten plate eller vest som lyser når billys treffer den en hodelykt en lykt man har på hodet Vinterhverdagen Ord/uttrykk Forklaring et føre forholdene på vei, fortau eller i skiløypa en holke hard, blank is en slaps halvsmeltet snø blandet med vann en sludd nedbør som er en blanding av regn og snø å brøyte å fjerne snø fra veien med maskin å strø å legge ut sand, grus eller salt på glatt underlag å måke å fjerne snø med en spade eller skuffe en brodd pigger av metall som man tar utenpå skoene et piggdekk et bildekk med metallpigger en motorvarmer et apparat som varmer opp bilmotoren når det er kaldt å blende ned å bytte fra langlys til nærlys når man møter en bil et kaldras kald luft som synker ned langs kalde vinduer og vegger et takras snø og is som raser ned fra et tak en istapp en lang, spiss bit is som henger fra taket Aktiviteter Ord/uttrykk Forklaring en lysløype en skiløype med lyktestolper et langrenn å gå på ski i løyper over lengre strekninger alpint / slalåm å kjøre ned bakker på ski et skiføre forholdene for å gå på ski et akebrett et lite brett eller en plate man aker på en kjelke en liten slede en kunstis is som er laget med maskiner en naturis is på vann og innsjøer et isvett kunnskap om hvordan man ferdes trygt på is en badstue et varmt rom der man sitter og svetter en vinterbading å bade i kaldt vann om vinteren Kultur og uttrykk Ord/uttrykk Forklaring å kose seg å ha det hyggelig og avslappet koselig hyggelig, varmt og trivelig å grue seg til å være litt redd for eller ikke glede seg til noe å glede seg til å se fram til noe soldagen dagen da sola kommer tilbake etter mørketiden en solbolle en gul bolle man spiser på soldagen Syden varme land i sør der nordmenn reiser på ferie det lysner det blir lysere, eller det blir bedre sprengkaldt svært kaldt 2 Forståelse A Sant eller usant Skriv S (sant) eller U (usant). Rett opp de usanne påstandene slik at de blir riktige. Sola er oppe i under seks timer i Oslo 21. desember. I Tromsø kommer ikke sola over horisonten fra slutten av november til midten av januar. Ordet «solverv» kommer fra latin. Grensen for mørketid går nøyaktig ved polarsirkelen. I Longyearbyen varer mørketiden i over hundre dager. Under mørketiden er det helt mørkt hele døgnet. Hjernen produserer mer melatonin når det er mørkt. Vintertrøtthet er en sykdom. En dagslyslampe gir omtrent like mye lys som vanlig belysning innendørs. Man bør ta tran og andre D-vitamintilskudd samtidig. Ull holder deg varm selv om den blir litt fuktig. Rjukan fikk solspeil i 2013. B Koble sammen Koble ordet (1–8) med riktig forklaring (a–h). holke slaps sludd brodder kaldras takras lysløype blåtimen a) en skiløype med lyktestolper b) halvsmeltet snø blandet med vann c) det blå skumringslyset midt på dagen i mørketiden d) kald luft som synker ned langs kalde vinduer og vegger e) hard, blank is f) pigger av metall som man tar utenpå skoene g) nedbør som er en blanding av regn og snø h) snø og is som raser ned fra et tak C Flervalg Velg riktig svar. Når inntreffer vintersolverv i 2026? a) 21. desember klokka 21.50 b) 24. desember klokka 12.00 c) 21. januar klokka 09.30 Hva er polarnatt? a) når sola går ned sent om kvelden b) når det er nesten like mørkt midt på dagen som midt på natta c) en natt med mye nordlys Hva påvirker serotonin? a) søvnen b) humøret c) kroppstemperaturen Hvor lenge anbefales det å bruke dagslyslampa om morgenen? a) i fem minutter b) i omtrent en halvtime c) i tre timer Hvor mye D-vitamin anbefales for voksne til og med 74 år? a) 5 mikrogram b) 10 mikrogram c) 50 mikrogram Hva lages tran av? a) laks b) torskelever c) sild Hvorfor står panelovnen ofte under vinduet? a) for å varme opp den kalde lufta før den synker ned b) fordi det er billigst c) for å tørke vinduene Når feires soldagen i Tromsø? a) 21. desember b) 17. mai c) 21. januar D Fyll inn Bruk ordene i boksen. Hvert ord skal brukes én gang. refleks – døgnrytmen – kuldegrader – fastlegen – isvett – lag-på-lag – brodder – Golfstrømmen Takket være __ er kysten i nord ofte mildere enn mange tror. Lys sent på kvelden kan forskyve __ i feil retning. Hvis trøttheten går ut over hverdagen, er __ et naturlig sted å starte. Nøkkelordet når man skal kle seg for vinteren, er __. En bilist ser deg mye tidligere i mørket hvis du har __. Det er speilblankt i dag, så ta på deg __. Den som går aldri alene på ny is, har godt __. Nordmenn oppgir ofte antall __: «Det er femten minus i dag.» E Sortering Sorter tiltakene i to kolonner: For kropp og humør eller For trygghet ute. Dagslyslampe om morgenen Brodder D-vitamintilskudd Refleks En tur i blåtimen Piggdekk Faste tider for å legge seg og stå opp Å gå unna husveggen når det er fare for takras F Korte svar Svar med én eller to setninger. Hvorfor er det ikke helt mørkt i mørketiden? Hva er forskjellen på vintertrøtthet og vinterdepresjon? Hvorfor bør man bruke ull i stedet for bomull innerst? Hva fant psykologen som bodde et år i Tromsø? Hvordan oppstår holke? 3 Grammatikk G Ja, jo eller nei? Når et spørsmål inneholder «ikke», svarer nordmenn jo hvis de er enige eller svaret er positivt. «Ja» brukes bare på spørsmål uten «ikke». Er det kaldt i dag? – Ja, det er kaldt. Er det ikke koselig nå? – Jo, det er koselig. Er det ikke kaldt i dag? – Nei, det er ikke kaldt. Svar med ja, jo eller nei. Informasjonen i parentes forteller deg hva som er riktig. Er det ikke koselig med alle lysene nå? (Du er enig.) Er det glatt på fortauet i dag? (Det er glatt.) Har du ikke brodder? (Du har brodder.) Har du ikke refleks? (Du har ikke refleks.) Skal du ikke på ski i helgen? (Du skal på ski.) Liker du vinteren? (Du liker den.) H Refleksive verb Mange verb om vinter og kos er refleksive: å kose seg, å glede seg til, å grue seg til, å kle seg, å varme seg. Pronomenet endrer seg etter subjektet: meg, deg, seg, oss, dere, seg. Fyll inn riktig refleksivt pronomen. Jeg gleder ___ til jul. Vi koser ___ med kakao og stearinlys. Mange gruer ___ til den mørke tida. Du må kle ___ godt i dag. Dere kan varme ___ i badstua. Hun koser ___ med en god bok. I Ord og nyanser Velg riktig ord i parentes. Når du møter en bil, bytter du til (langlys / nærlys). (Votter / Hansker) er varmest, fordi fingrene ligger samlet. Islagte vann og innsjøer kalles (kunstis / naturis). På Svalbard er det (mørketid / polarnatt) fra midten av november til slutten av januar, og da er det nesten like mørkt hele døgnet. Halvsmeltet snø blandet med vann heter (slaps / sludd). Etter snøfallet må vi (måke / strø) snøen fra trappa. J Sammensatte ord Norsk lager mange lange ord ved å sette sammen kortere ord. Noen ganger kommer det en s mellom delene (fuge-s), som i dag-s-lyslampe. Del 1: Del opp ordene, og forklar hva de betyr. vintersolverv dagslyslampe ullundertøy refleksvest motorvarmer vinterbading Del 2: Sett sammen delene til ett ord. sol + dag sol + bolle ski + føre lys + løype vinter + trøtt is + vett 4 Skriveoppgaver K Skriv 80–100 ord: Beskriv en vanlig vinterdag der du bor nå. Hvor mange timer er det lyst, og hva gjør du for å ha det bra? L Skriv 60–80 ord: Skriv en melding til en venn som skal flytte til Norge i november. Gi tre råd om klær og utstyr. M Skriv 120–150 ord: Sammenlign vinteren i hjemlandet ditt med vinteren i Norge. Bruk minst tre ord fra ordlisten. N Skriv 100–120 ord: Forklar forskjellen på mørketid og polarnatt, og beskriv hvordan folk i nord lever med mørket. 5 Refleksjon Spørsmål 1: Hvordan påvirker mørket deg, og hva gjør du for å holde energien oppe? Eksempelsvar (B2): Jeg merker at jeg blir mer trøtt når det blir mørkt tidlig. Det er tyngre å stå opp om morgenen, og jeg har mindre lyst til å gjøre noe etter jobb. Etter at jeg lærte at dette er en vanlig reaksjon, har jeg prøvd å endre noen vaner. Jeg går en kort tur i lunsjpausen for å få litt dagslys, og jeg tar D-vitamin hver dag fra oktober. I tillegg har jeg kjøpt en dagslyslampe som står på frokostbordet. Det største skillet for meg er likevel faste avtaler. Når jeg vet at jeg skal møte venner på torsdag, er det lettere å komme seg gjennom uka. Spørsmål 2: Tror du at forventninger kan påvirke hvordan man opplever vinteren? Eksempelsvar (B2): Ja, jeg tror forventninger betyr mye. Den første vinteren min i Norge gruet jeg meg allerede i september, og jeg la merke til alt som var negativt: mørket, kulden og de glatte fortauene. Den andre vinteren bestemte jeg meg for å prøve noe nytt. Jeg kjøpte ullundertøy og brodder og begynte å gå på ski i lysløypa. Plutselig var det ikke bare mørkt, men også stille og vakkert. Vinteren hadde ikke endret seg, men jeg hadde endret måten jeg så på den. Samtidig tror jeg ikke at forventninger løser alt. Mørket er reelt, og det er lov å synes at det er tungt. Spørsmål 3: Hvilken vinteraktivitet vil du prøve denne vinteren, og hvorfor? Spørsmål 4: Hvilket norsk vinteruttrykk liker du best? Finnes det et lignende uttrykk på ditt eget språk? 6 Lytteøvelse O Lytt og svar Lytt til episoden og svar på spørsmålene. Hvor lenge er sola oppe i Oslo 21. desember? Omtrent hvor mange uker varer mørketiden i Tromsø? Hvor mange lux gir vanlig belysning innendørs? Hva heter akebakken i Oslo som man kan ta T-banen opp til? Hva spiser og drikker man på soldagen i Tromsø? P Fyll inn sitatet Lytt til del 5 og fyll inn ordene som mangler. «Poenget er ikke at været alltid er __. Poenget er at __ ligger hos deg: Er du riktig __, kan du være ute i nesten alt slags vær. Et beslektet uttrykk er "du er ikke laget av __", som foreldre gjerne sier til barn som ikke vil gå ut i regnet.» 7 Praktisk: Sjekkliste før mørketiden Lys: Gå ut i dagslys hver dag, også på grå dager. En dagslyslampe bør gi rundt 10 000 lux på 20–50 cm avstand, og den brukes om morgenen. D-vitamin: Ta tilskudd eller tran fra oktober til mars/april. Ikke kombiner tran med andre D-vitamintilskudd. Klær: Ullundertøy, et mellomlag, en vind- og vanntett jakke, lue, votter, ullsokker og sko med godt grep. Sikkerhet: Brodder til glatte dager, refleks på jakke eller sekk, og hodelykt der det ikke er gatelys. For bilister: Vinterdekk, isskrape og motorvarmer. Husk å blende ned når du møter en bil. Rutiner: Stå opp og legg deg til faste tider, og ha minst én fast avtale med andre i uka. 8 Diskusjon Er det bedre å lære seg å like vinteren, eller å reise til Syden og få litt sol? Hvorfor tror du nordmenn bruker så mye stearinlys og små lamper om vinteren? Bør arbeidsplasser legge til rette for at de ansatte kan gå ut i dagslys i lunsjen? Ukens utfordringer 🎯 Nybegynner: Finn ut når sola står opp og går ned der du bor i dag. Skriv to setninger om det. Middels: Gå en tur i dagslyset denne uka. Skriv fem setninger om det du så, og bruk minst tre ord fra ordlisten. Avansert: Skriv en tekst på rundt 200 ord med tittelen «Min første norske vinter» eller «Vinteren der jeg kommer fra». Muntlig: Start en samtale med en kollega eller nabo med et uttrykk fra episoden, for eksempel «Hvordan er føret?» eller «Nå har sola snart snudd». Øv også på å svare «jo» på et spørsmål med «ikke». Fasit A Sant eller usant S S U – Ordet kommer fra norrønt og betyr «solvending». U – Grensen går et stykke nord for polarsirkelen, fordi atmosfæren bøyer lyset litt. S U – Midt på dagen kommer et blått skumringslys som kalles blåtimen. S U – Vintertrøtthet er en helt normal reaksjon på mindre lys, ikke en sykdom. U – Vanlig belysning gir 150–300 lux, mens en dagslyslampe gir omtrent 10 000 lux. U – Tar du tran, bør du ikke ta andre D-vitamintilskudd i tillegg, fordi man kan få i seg for mye. S S B Koble sammen 1e, 2b, 3g, 4f, 5d, 6h, 7a, 8c C Flervalg 1a, 2b, 3b, 4b, 5b, 6b, 7a, 8c D Fyll inn Golfstrømmen døgnrytmen fastlegen lag-på-lag refleks brodder isvett kuldegrader E Sortering For kropp og humør: 1, 3, 5, 7 For trygghet ute: 2, 4, 6, 8 F Korte svar (forslag) Fordi det midt på dagen kommer et blått skumringslys, blåtimen. Snøen reflekterer også lyset. Vintertrøtthet er en normal reaksjon på mindre lys. Vinterdepresjon er en medisinsk diagnose som stilles når plagene kommer tilbake på samme tid hvert år i minst tre år. Fordi ull holder deg varm selv om den blir litt fuktig, mens bomull holder på fukten og gjør deg kald. Hun fant at de fleste hun møtte, ikke gruet seg til vinteren, men så fram til den, og at forventninger påvirker opplevelsen. Holke oppstår når temperaturen svinger rundt null grader: Snøen smelter litt om dagen og fryser til is om natta. G Ja, jo eller nei Jo, det er koselig. Ja, det er glatt. Jo, jeg har brodder. Nei, jeg har ikke refleks. Jo, jeg skal på ski. Ja, jeg liker vinteren. H Refleksive verb meg oss seg deg dere seg I Ord og nyanser nærlys Votter naturis polarnatt slaps måke J Sammensatte ord Del 1: vinter + sol + verv: dagen da sola står lavest om vinteren dag + s + lys + lampe: en lampe med sterkt lys som ligner dagslys ull + under + tøy: undertøy av ull refleks + vest: en vest med reflekser motor + varmer: et apparat som varmer opp bilmotoren vinter + bading: å bade i kaldt vann om vinteren Del 2: soldag (soldagen) solbolle skiføre lysløype vintertrøtt isvett O Lytt og svar 5 timer og 54 minutter. Rundt sju uker. Rundt 150 til 300 lux. Korketrekkeren. Solboller og kakao. P Fyll inn sitatet fint – ansvaret – kledd – sukker © WAY 2 NORWAY 2026. Dette materialet er laget for personlig språklæring. Del gjerne kanalen med andre, men ikke kopier eller videreselg heftet uten tillatelse.