Kan du bli selvforsynt i Norge? Svaret overrasket meg | Norwegian Listening Practice B1-B2 Ep. 82

Tekst

Jeg husker godt da jeg plukket bær med besteforeldrene mine som barn. Det var noe helt naturlig ved det, nesten som en del av årstidene. Man gikk inn i skogen med et spann og kom ut igjen med mat. Den samme følelsen hadde jeg da jeg vokste opp med fiske. Det man fikk på kroken, endte på middagsbordet.

Derfor ble jeg ganske overrasket da jeg satte meg ned med tallene for denne episoden. I 2024 var praktisk talt ingen av blåbærene som ble solgt i norske butikker, dyrket i Norge. De kom fra utlandet, i små plastbokser, mens skogene her er fulle av blåbær hvert eneste år. Og det fikk meg til å stille et spørsmål jeg har tenkt på lenge: Er det egentlig mulig å bli selvforsynt i Norge?

Jeg tror mange som bor her, har tenkt i samme baner. Maten er dyr, og kanskje kommer du fra et sted der det var helt vanlig å dyrke grønnsaker, plukke sopp eller kjøpe egg direkte fra naboen. Samtidig ser du nordmenn som fisker, jakter, plukker bær og handler på gårdsutsalg, uten at det alltid er lett å forstå hva som er hobby, hva som er tradisjon, og hva som faktisk handler om mat.

Hei alle sammen, og hjertelig velkommen til Way 2 Norway! Jeg heter Erlend, og jeg jobber som norsklærer.

I denne episoden prøver jeg å finne svaret på det spørsmålet, og jeg tar deg med underveis. Jeg har lest meg opp på hvor mye av maten vår som faktisk er norsk, og noe av det jeg fant, overrasket meg. Du får vite hvorfor Norge importerer så mye mat, hvorfor sanking, fiske og jakt fortsatt betyr så mye for mange, og hva som faktisk er realistisk for den som bor i en vanlig leilighet.

Vi skal innom fire ting. Først de store tallene: hvor selvforsynt Norge egentlig er, og hvorfor. Så skogen og fangsten, altså bær, sopp, fiske og jakt. Deretter bonden, gårdsutsalgene og REKO-ringen. Og til slutt balkongen, og spørsmålet om hvor godt forberedt vi egentlig er.

Hvis du liker det du hører, setter jeg stor pris på om du trykker på liker-knappen og abonnerer på kanalen. Fullt manus, en grundig ordliste og et komplett oppgavehefte til denne episoden finner du på nettsiden min, way2norway.com.

For å svare på spørsmålet må vi først se på hvor mye av maten vi spiser, som faktisk kommer fra Norge.

Det første jeg måtte forstå, var hva man egentlig mener med selvforsyning. Når myndighetene regner på dette, ser de på hvor stor andel av energien i maten vi spiser, altså kaloriene, som kommer fra norsk produksjon. Det betyr at en kilo smør teller mye mer enn en kilo agurk. Og det betyr at korn og mel, som står for rundt en fjerdedel av kaloriene vi får i oss, har svært mye å si for tallet.

Så til selve tallet. Ifølge de foreløpige beregningene for 2025 kom rundt 41 prosent av kaloriene vi spiste, fra norsk produksjon. Men her kommer en viktig detalj. Mange av dyrene i norsk landbruk spiser kraftfôr som er laget av importerte råvarer, for eksempel soya. Trekker man fra det, synker tallet til rundt 36 prosent. Med andre ord importerer Norge omtrent seks av ti kalorier vi spiser. Det gjør oss til et av de minst selvforsynte landene i verden.

Politikerne har som mål at tallet skal opp til 50 prosent, også når det importerte fôret er trukket fra. Da jeg så hvor langt unna vi er det målet, begynte jeg å lure på om det i det hele tatt er realistisk. Et av svarene ligger i været. Selvforsyningen svinger nemlig mye fra år til år. 2022 var et svært godt år for norsk matkorn, mens 2023 og 2024 ga dårlige hveteavlinger. Da må mer mel importeres, og tallet faller. Et regnfullt høstvær på Østlandet, der mye av kornet dyrkes, kan altså påvirke hele statistikken.

Men så fant jeg noe som fikk meg til å se det hele litt annerledes. Norge produserer faktisk mye mat. Problemet er at mye av den ikke blir spist her. Vi eksporterer enorme mengder fisk, men fisk utgjør bare rundt tre prosent av maten vi selv spiser, målt i vekt. Regner man med det vi eksporterer, produserer Norge mat tilsvarende rundt 80 prosent av det vi spiser. Det er et helt annet tall.

I tillegg peker fagfolk på at vi i en krise ville klart oss bedre enn tallene tilsier. Da kunne vi spist mer poteter og bygg, som vi dyrker mye av. Og vi kunne godtatt brød som er litt mindre luftig. I dag stiller vi nemlig så strenge krav til hveten at mye av den ender som dyrefôr i stedet for mat.

Så kanskje er det en forskjell på hvor mye norsk mat vi spiser, og hvor mye vi kunne ha spist. Det er en tanke jeg synes er verdt å ta med seg videre.

Men hvorfor er tallet så lavt i utgangspunktet?

Det enkle svaret er selvfølgelig klimaet. Men da jeg begynte å lese meg opp, skjønte jeg at klimaet bare forklarer en del av historien.

La oss starte med jorda. Bare rundt tre prosent av Norges areal er matjord, altså jord der det går an å dyrke noe. Resten er fjell, skog, myr og vann. I tillegg er vekstsesongen kort, og mange steder regner det mye. Så hva dyrker man på et sånt sted? Mest gress. Omtrent to tredjedeler av den dyrkede jorda i Norge brukes til gress og eng.

Her måtte jeg stoppe opp litt. Vi mennesker kan jo ikke spise gress. Men kua og sauen kan. De gjør gresset om til melk, kjøtt og ull. Og det skjer ikke bare på jordene. Rundt 45 prosent av landarealet regnes som god beitemark, og hver sommer beiter over to millioner dyr i skogen og på fjellet. Når jeg tenker på alle sauene jeg har møtt på fjellturer, gir det plutselig mening. De henter mat fra steder der ingen bonde kunne ha dyrket noe som helst.

Så til kornet. Norge dyrker mye bygg, fordi bygg tåler et kjølig klima. Det som overrasket meg, var hvor lite av bygget vi spiser selv. Det er under én prosent. Nesten alt blir dyrefôr, og fordi det ikke er nok, kjøper vi i tillegg inn fôr fra utlandet. En forskningsrapport jeg leste, regnet ut at nesten halvparten av jordbruksarealet som trengs for å lage maten vår, ligger i andre land. Tallet er fra noen år tilbake, men det sier noe om hvor tett vi henger sammen med resten av verden.

Den tredje forklaringen handler om oss selv. Vi vil ha kaffe, ris, bananer og appelsiner. Bare rundt fire prosent av frukten vi spiser, er norsk. Mye av det vi liker best, kan rett og slett ikke dyrkes her, uansett hvor flinke bøndene er. Og bøndene blir stadig færre. I 1990 fantes det rundt 100 000 gårdsbruk i Norge. I 2020 var tallet under 40 000.

Noen mener at vi burde hatt færre dyr og dyrket mer plantemat i stedet. Andre svarer at mye av jorda vår ikke egner seg til noe annet enn gress. Jeg er ikke helt sikker på hva som er riktig, og kanskje er svaret forskjellig fra dal til dal. Men én ting slo meg mens jeg leste. Når vi snakker om norsk mat, tenker vi nesten bare på det som vokser innenfor gjerdet på en gård.

Og da glemmer vi en stor del av landet, der maten vokser helt av seg selv.

Rundt 95 prosent av Norge er utmark, altså skog, fjell og myr som ikke er dyrket. Og her har vi en rett som jeg lenge tok for gitt. Da jeg plukket bær med besteforeldrene mine som barn, tenkte jeg aldri over hvem som eide skogen. Det trengte jeg heller ikke, takket være allemannsretten. Den sier at alle som ferdes i utmarka, kan plukke bær og sopp og ta det med seg hjem. Det gjelder uansett hvem som eier skogen, og uansett hvor du kommer fra. Du må bare oppføre deg hensynsfullt, og du kan ikke gå inn i noens hage eller på et jorde.

Det finnes ett unntak som jeg synes er ganske morsomt. I Nordland, Troms og Finnmark kan grunneieren forby plukking av multer, hvis multene betyr noe for økonomien til gården. Men selv da står det i loven at du alltid kan spise multene der du står. Du kan bare ikke ta dem med deg.

Da jeg leste meg opp på dette, fant jeg en historie fra Agder som jeg ikke kjente til. For rundt hundre år siden ble blåbær fra skogene der fraktet med båt til England, to ganger i uken. I en liten bygd tjente folk så mye på bærplukking ett år at det nesten tilsvarte hele kommunebudsjettet. Og i dag? I dag er nesten alle blåbærene i butikken importert, mens mye av bærene i skogen bare blir stående og råtne. Jeg prøvde å finne ut hvor stor del som faktisk blir plukket, men jeg fant ingen sikre tall. Det de fleste ser ut til å være enige om, er at det er en liten del.

Med sopp er det litt mer alvorlig. Retten er den samme, men noen sopper i Norge er dødelig giftige, og noen av dem ligner på sopper som er trygge å spise i andre land. Derfor finnes det soppkontroll om høsten, der eksperter går gjennom kurven din og sier hva som er trygt. Ekspertene advarer også mot å stole på apper som bruker kunstig intelligens. Regelen er enkel: Spis bare sopp du er helt sikker på.

Så hva betyr egentlig dette for selvforsyningen? Hvis vi bare ser på kaloriene, nesten ingenting. Selv en stor økning i frukt og bær ville knapt flyttet tallet. Men jeg tror ikke det er hele sannheten. En fryser full av blåbær og tyttebær i februar betyr noe for en familie. Og det er noe med å vite at maten finnes der ute, gratis, for alle som gidder å gå og hente den.

Med fisk og vilt er det likevel ikke fullt så enkelt.

Allemannsretten gjelder nemlig ikke for jakt og fiske. Her er det i utgangspunktet grunneieren som har retten. Det finnes likevel ett stort unntak, og det er havet. I sjøen kan alle fiske med stang og snøre, gratis og uten fiskekort. Jeg vokste opp med å fiske, og jeg tenkte nok aldri over at det var noe spesielt.

I vann og elver er det annerledes. Der må du som regel kjøpe fiskekort fra den som eier området. Men det finnes en regel jeg synes er fin. Barn under 16 år kan fiske gratis i ferskvann fra nyttår og helt fram til 20. august. Skal du fiske laks som voksen, må du i tillegg betale en avgift til staten.

Det som virkelig overrasket meg da jeg leste meg opp, var dette. Siden januar 2026 har alt fiske vært forbudt i den indre delen av Oslofjorden, altså nord for Drøbak. Forbudet gjelder både for yrkesfiskere og for vanlige folk med stang, og det skal vare i ti år. Grunnen er at livet i fjorden har blitt dramatisk redusert. Det eneste unntaket er at barn fortsatt kan fiske krabbe med snøre. For meg sier det noe viktig. Naturen er ikke et spiskammer uten bunn, selv i et land med så mye natur som Norge.

Så til jakta. Jeg har vært med på jakt, men jeg jakter ikke selv. Det gjør derimot faren min og mange av vennene mine. For å jakte i Norge må du ta jegerprøven, betale en årlig avgift og få lov av grunneieren. Mange løser det siste ved å bli med i et jaktlag. Over en halv million mennesker er registrert som jegere, og omtrent hver sjette av dem er en kvinne. Men bare rundt 130 000 jakter faktisk i løpet av et år. Sist sesong ble det felt rundt 26 600 elg og over 50 000 hjort.

Jeg vet at ikke alle liker tanken på jakt, og det forstår jeg godt. Men det jeg har lagt merke til, er hva som skjer med kjøttet etterpå. Det blir delt i jaktlaget, og så blir det gitt videre til familie og venner. En voksen elg kan gi over hundre kilo kjøtt, så det rekker til mange middager. Mye av denne maten går aldri gjennom en butikk. Den går fra hånd til hånd. Og hvis du er ny i Norge, tror jeg et jaktlag kan være et av de stedene der det er lettest å bli kjent med folk, fordi man gjør noe sammen i mange timer.

Den samme tanken, at maten går rett fra den som har skaffet den til den som skal spise den, finner vi også hos mange bønder.

Jeg har selv handlet på gårdsutsalg. Jeg har kjøpt kjøtt, egg, honning og til og med ull. Ofte er det et lite skur ved veien, en kjøleskapsdør og en lapp med priser. Mange steder er det selvbetjening, og du betaler med Vipps. Det er noe med det jeg liker. Det bygger på tillit, og du vet nøyaktig hvor maten kommer fra.

De siste årene har en ny måte å handle direkte fra bonden blitt populær, nemlig REKO-ringen. Ideen kommer fra Finland, der den første ringen startet i 2013. Det fungerer omtrent sånn: Produsentene legger ut varene sine i en gruppe på Facebook. Du bestiller og betaler på forhånd. Så møtes alle på et fast sted til en fast tid, ofte på en parkeringsplass en kveld, annenhver uke eller en gang i måneden. Du henter varene dine, hilser på bonden og drar hjem igjen. Det tar kanskje ti minutter.

Det som overrasket meg, var hvor stort dette har blitt. I desember 2020 ble det solgt lokalmat for rundt halvannen million kroner på to timer, på én parkeringsplass i Sandvika. Samme år var det over 90 REKO-ringer i Norge, og gruppene hadde til sammen rundt 640 000 medlemmer.

Tanken bak er at det ikke skal være noen mellomledd. Det koster ingenting å være med, så bonden får hele fortjenesten selv. Til gjengjeld må bonden gjøre alt arbeidet, fra annonsering og bestillinger til pakking og levering. Noen har kalt REKO-ringene for «matbransjens Napster», fordi de hopper over butikkene på samme måte som musikkdeling en gang hoppet over platebutikkene. Men her ligger det også en svakhet. Ringene er helt avhengige av Facebook, og hvis noe endrer seg der, kan mye forsvinne over natta.

Er det billigere? Ikke nødvendigvis. Noen mener at dette er for folk med god tid og god råd. Andre ser det som en måte å holde små gårder i live på, i en tid der det blir stadig færre bønder. Jeg tror kanskje begge deler kan være sant samtidig.

Én ting jeg lurte på, var hvor mye av maten vår som faktisk selges på denne måten. Svaret er at ingen vet det helt. Gårdsutsalg og REKO-ringer kommer ikke fullt ut med i den offisielle statistikken.

Og hvis du er ny i Norge, er det kanskje ikke den dårligste plassen å øve på norsk heller. En bonde som står med eggene sine på en parkeringsplass, svarer som regel gjerne på spørsmål om hvordan dyrene har det.

Men man trenger faktisk ikke en gård for å produsere litt mat selv.

For mange starter det på balkongen. Jeg lurte på hvor mye man egentlig kan få til på noen få kvadratmeter, så jeg leste litt om hva eksperter anbefaler til nybegynnere. Rådet er overraskende enkelt: Start med det som vokser fort. Plukksalat, reddiker, sukkererter og urter er lette å lykkes med. Tomater og agurk krever mer, fordi sesongen vår er så kort. De må startes inne i vinduskarmen om våren og settes ut først når faren for frost er over.

Det var også et par detaljer jeg ikke visste om. Når plantene skal ut, bør de venne seg til livet ute gradvis, for eksempel med én time i skyggen den første dagen. Og det er bedre å vanne skikkelig med noen dagers mellomrom enn å gi litt vann hver dag. Ellers handler det om tre ting: god jord, nok vann og mye lys. Et gammelt yoghurtbeger med hull i bunnen fungerer helt fint til å starte frø i.

Men la oss være ærlige. En balkong full av salat gjør deg ikke selvforsynt. Målt i kalorier betyr det nesten ingenting. Likevel tror jeg det skjer noe med deg når du har fulgt en plante fra frø til tallerken. Du forstår plutselig hvor lang tid det tar, og hvor mye som kan gå galt. Kanskje blir man litt mindre opptatt av at tomatene i butikken skal se perfekte ut, og litt mer opptatt av hvordan de smaker.

Har du ikke balkong, finnes det andre muligheter. Det første jeg fant, var kolonihagene. Den eldste i Oslo ble anlagt i 1907, og vet du hvor? På en gammel søppelfylling. Tanken var at barnefamilier som bodde i leiligheter, skulle få et sted å slappe av og dyrke sin egen mat. I dag kan det være lange ventelister for å få en. Mange byer har også parsellhager, der du kan leie en liten jordlapp for en sesong. Og så finnes det andelslandbruk, der du betaler for en andel av avlingen på en gård og hjelper til med arbeidet. Det første startet i Bærum i 2006, og i dag er over 10 000 mennesker med i rundt 90 slike gårder.

Det som fikk meg til å tenke mest, var likevel en historie fra krigen. Etter at Norge ble okkupert i 1940, begynte Oslo kommune å bruke parker, lekeplasser og andre ledige arealer til å dyrke poteter og kålrot. Allerede samme sommer var 35 områder tatt i bruk. Den gangen var det ikke en hobby. Det var nødvendig.

I dag ber myndighetene oss om noe mye mindre enn å grave opp parkene. Men de ber oss om noe.

Norske myndigheter anbefaler at flest mulig skal kunne klare seg selv i én uke. Det betyr ikke at det kommer en krise i morgen. Grunnen er at kommunen og nødetatene må kunne prioritere dem som ikke klarer seg uten hjelp, hvis noe skulle skje.

Da jeg begynte å lese rådene, så jeg for meg en kjeller full av hermetikk. Men rådene er mye mer hverdagslige enn jeg trodde. Ett av dem likte jeg spesielt godt: «Handler du før det er tomt, vil du alltid ha et ekstra lager.» Det handler altså mest om å ha litt ekstra av det du allerede spiser. I tillegg anbefales mat som tåler romtemperatur, som knekkebrød, havregryn, hermetiske bønner, honning, nøtter og sjokolade.

Det som overrasket meg mest, var hvor mye som henger sammen med strømmen. Hvis strømmen blir borte lenge, kan også vannet i springen, betalingsløsningene og mobilnettet slutte å fungere. Derfor anbefales rundt 20 liter drikkevann per person for en uke. Du kan fylle det selv fra springen, og rent vann i rene flasker kan faktisk lagres i årevis. Det anbefales også å ha litt kontanter hjemme, og en radio som går på batterier. NRK P1 er nemlig beredskapskanalen som skal sende, selv om alt annet er nede.

Det samme tankesettet finnes også på nasjonalt nivå. Norge hadde tidligere egne kornlagre, men de ble lagt ned i 2003. Nå bygges de opp igjen. Planen er at landet innen 2029 skal ha 82 500 tonn matkorn på lager, nok til omtrent tre måneders forbruk av mathvete.

Men den delen jeg likte aller best, handler ikke om ting, men om mennesker. Myndighetene oppfordrer oss til å finne en beredskapsvenn. Det kan være en nabo, en venn eller et familiemedlem, der dere hjelper hverandre med det dere er gode på. Et av eksemplene på lista er å oversette og forklare informasjon fra myndighetene. Hvis du snakker flere språk, kan du altså være en viktig ressurs for noen rundt deg. Rådene fra myndighetene finnes dessuten på flere språk, så det kan være lurt å finne dem på det språket du forstår best. Bor du i borettslag, kan styret kanskje også lage et felles lager med vann.

Og da jeg leste dette, slo det meg at mye av det vi har snakket om, egentlig også er beredskap. Poteter som tåler lagring. En fryser med elgkjøtt fra jaktlaget. Tyttebær fra skogen. En bonde du kjenner i nærheten. Det handler ikke om å være redd. Det handler om å ha litt mer enn akkurat nok, og om å kjenne folk.

Og da er vi tilbake ved spørsmålet jeg startet med.

Er det egentlig mulig å bli selvforsynt i Norge? Etter alt jeg har lest, tror jeg det ærlige svaret er nei, i alle fall ikke helt. Som land produserer vi omtrent fire av ti kalorier vi spiser, og enda færre når vi trekker fra det importerte fôret. Jorda er knapp, sommeren er kort, og vi vil gjerne ha kaffe, ris og bananer. Og som enkeltperson er det nesten ingen som klarer seg helt uten butikken, selv med en stor hage og en fryser full av elgkjøtt.

Men underveis begynte jeg å lure på om selvforsynt er det riktige ordet å bruke. Det finnes nemlig et annet ord som jeg ble glad i mens jeg leste, og det er selvberging. Det handler ikke om å produsere alt selv. Det handler om å kunne klare seg over tid, med det man har og de man kjenner. Og når jeg ser det på den måten, ser bildet ganske annerledes ut.

For Norge har faktisk mye. Vi har skoger der hvem som helst kan plukke bær og sopp. Vi har en kyst der alle kan fiske med stang de aller fleste steder. Vi har bønder som står på parkeringsplasser og selger egg direkte til folk. Vi har balkonger, kolonihager og andelslandbruk. Og vi har en tradisjon for å dele, enten det er elgkjøtt fra jaktlaget eller en pose tyttebær til naboen.

Jeg startet episoden med å fortelle at nesten ingen av blåbærene i butikken er norske. Det tallet sier noe om hvordan vi handler i dag. Men det sier ikke noe om hva som vokser rundt oss. Blåbærene finnes fortsatt i skogen. Det er kanskje bare færre av oss som går og henter dem.

Så kanskje er ikke spørsmålet hvor selvforsynt du er, men hvor nær maten din du er. Du trenger ikke gjøre alt. Du kan plukke en liter blåbær neste sommer. Du kan så litt salat i en balkongkasse til våren. Du kan finne ut om det finnes en REKO-ring der du bor, eller sette en ekstra pakke havregryn inn i skapet. Og du kan spørre en nabo om dere skal være beredskapsvenner. Hvis du er ny i Norge, kan alt dette dessuten være en fin vei inn i både språket og fellesskapet.

Selv har jeg tenkt mye på besteforeldrene mine mens jeg har jobbet med denne episoden, og på bærspannet som ble tyngre og tyngre utover dagen. Jeg tror ikke de tenkte på det som selvforsyning. For dem var det kanskje bare naturlig å hente maten når den først var der.

Tusen takk for at du har lyttet. Husk at du finner fullt manus, en grundig ordliste og et komplett oppgavehefte til denne episoden på way2norway.com. Vi høres!

Ressurser

WAY 2 NORWAY 2026

Arbeidshefte | Episode 82

Selvforsyning i Norge - fra skogen til balkongen

Slik bruker du dette heftet

1. Lytt til episoden én gang uten å lese manuset. Prøv å få med deg hovedtankene.
2. Les manuset mens du lytter en gang til.
3. Gjør oppgavene i den rekkefølgen du vil. Forståelse og lytteøvelse fungerer best rett etter at du har hørt episoden.
4. Sjekk svarene dine i fasiten bakerst.
5. Prøv minst én av ukens utfordringer. Den muntlige er den viktigste, fordi du da bruker språket selv.

1 Nyttige ord og uttrykk

Mat og jordbruk

Ord / uttrykkForklaringEksempel fra episoden

selvforsyning

å produsere det man selv trenger

Er det mulig å bli selvforsynt i Norge?

selvforsyningsgrad

hvor stor del av kaloriene vi spiser, som er produsert i landet

Selvforsyningsgraden svinger mye fra år til år.

selvberging

evnen til å klare seg over tid med det man har

Det finnes et annet ord jeg ble glad i, og det er selvberging.

matjord

jord der man kan dyrke mat

Bare rundt tre prosent av Norges areal er matjord.

vekstsesong

den delen av året da plantene vokser

Vekstsesongen i Norge er kort.

dyrefôr / kraftfôr

mat til dyr

Nesten alt bygget blir dyrefôr.

beitemark

område der dyr går og spiser gress

Rundt 45 prosent av landarealet er god beitemark.

avling

det man høster av det man har dyrket

2023 og 2024 ga dårlige hveteavlinger.

Natur, jakt og fiske

Ord / uttrykkForklaringEksempel fra episoden

utmark

udyrket natur, for eksempel skog, fjell og myr

Rundt 95 prosent av Norge er utmark.

allemannsretten

retten alle har til å ferdes og plukke bær og sopp i naturen

Det gjelder uansett hvor du kommer fra.

grunneier

den som eier jorda

For jakt og fiske er det grunneieren som har retten.

hensynsfullt

på en måte som tar hensyn til andre og til naturen

Du må bare oppføre deg hensynsfullt.

fiskekort

tillatelse til å fiske i et bestemt område

I vann og elver må du som regel kjøpe fiskekort.

jegerprøven

kurs og eksamen man må ta for å få jakte

For å jakte må du ta jegerprøven.

jaktlag

en gruppe som jakter sammen

Kjøttet blir delt i jaktlaget.

felle (et dyr)

å skyte og drepe et dyr på jakt

Sist sesong ble det felt rundt 26 600 elg.

Handel, hage og beredskap

Ord / uttrykkForklaringEksempel fra episoden

gårdsutsalg

et lite salgssted på en gård

Jeg har selv handlet på gårdsutsalg.

mellomledd

en butikk eller et firma mellom produsent og kunde

Tanken er at det ikke skal være noen mellomledd.

på forhånd

før, i god tid

Du bestiller og betaler på forhånd.

kolonihage

en liten hage med en hytte, ofte i byen

Den eldste kolonihagen i Oslo ble anlagt i 1907.

andelslandbruk

man betaler for en andel av avlingen på en gård

Det første andelslandbruket startet i Bærum.

egenberedskap

å være forberedt på å klare seg selv i en krise

Myndighetene anbefaler egenberedskap for én uke.

beredskapsvenn

en person du hjelper og får hjelp av i en krise

Myndighetene oppfordrer oss til å finne en beredskapsvenn.

langtidsholdbar

som kan lagres lenge

Knekkebrød og havregryn er langtidsholdbart.

2 Forståelse

A – Sant eller usant?

Les påstandene og skriv S (sant) eller U (usant). Rett opp de usanne påstandene, slik at de blir riktige.

1. Selvforsyningsgraden regnes ut fra hvor stor del av kaloriene i maten vi spiser, som kommer fra norsk produksjon.
2. I 2025 kom rundt 60 prosent av kaloriene vi spiste, fra norsk produksjon.
3. Fisk utgjør bare rundt tre prosent av maten nordmenn spiser, målt i vekt.
4. Rundt 30 prosent av Norges areal er matjord.
5. Nordmenn spiser mesteparten av bygget som dyrkes i Norge.
6. Allemannsretten gir deg rett til å plukke bær i utmarka, uansett hvem som eier skogen.
7. I Nordland, Troms og Finnmark er det alltid forbudt å spise multer der du står.
8. I sjøen kan alle fiske med stang uten fiskekort.
9. Fiskeforbudet i indre Oslofjord skal vare i fem år.
10. Den første REKO-ringen startet i Sverige.
11. Myndighetene anbefaler at flest mulig skal kunne klare seg selv i én uke.
12. Norge har aldri hatt beredskapslagre for korn før.

B – Koble sammen

Finn riktig slutt (a–h) på hver setning (1–8).

1. Kua og sauen gjør gresset om til …
2. Tomater og agurk må startes …
3. Barn under 16 år kan fiske gratis i ferskvann …
4. For å jakte må du ta jegerprøven, …
5. På REKO-ringen bestiller og betaler du …
6. Hvis strømmen blir borte lenge, …
7. Den eldste kolonihagen i Oslo ble anlagt …
8. På soppkontrollen …

a) … på forhånd.

b) … fra nyttår og helt fram til 20. august.

c) … på en gammel søppelfylling.

d) … melk, kjøtt og ull.

e) … går eksperter gjennom kurven din og sier hva som er trygt.

f) … inne i vinduskarmen om våren.

g) … kan også vannet i springen og betalingsløsningene slutte å fungere.

h) … betale en årlig avgift og få lov av grunneieren.

C – Flervalg

Velg det riktige svaret.

1. Hvorfor betyr korn og mel mye for selvforsyningsgraden?
   a) Fordi korn er billig å produsere.
   b) Fordi korn og mel står for rundt en fjerdedel av kaloriene vi får i oss.
   c) Fordi Norge eksporterer mye korn.
2. Hva skjer med tallet når man trekker fra importert kraftfôr?
   a) Det stiger til 50 prosent.
   b) Det synker til rundt 36 prosent.
   c) Det holder seg helt likt.
3. Hvor mye mat produserer Norge hvis man regner med fisken vi eksporterer?
   a) Tilsvarende rundt 20 prosent av det vi spiser.
   b) Tilsvarende rundt 50 prosent av det vi spiser.
   c) Tilsvarende rundt 80 prosent av det vi spiser.
4. Omtrent hvor mange gårdsbruk fantes det i Norge i 1990?
   a) 40 000
   b) 100 000
   c) 200 000
5. Hva skjedde med blåbær fra Agder for rundt hundre år siden?
   a) De ble fraktet med båt til England.
   b) De ble brukt som dyrefôr.
   c) De ble solgt i Oslo.
6. Hva advarer soppekspertene mot?
   a) Å plukke sopp om høsten.
   b) Å stole på apper som bruker kunstig intelligens.
   c) Å plukke sopp i utmarka.
7. Hva skjedde på en parkeringsplass i Sandvika i desember 2020?
   a) Det ble solgt lokalmat for rundt halvannen million kroner på to timer.
   b) Den første REKO-ringen i Norge ble startet.
   c) Det ble delt ut gratis mat til alle.
8. Hvor mye drikkevann anbefales per person for én uke?
   a) 5 liter
   b) 20 liter
   c) 50 liter

D – Fyll inn

Bruk ordene i boksen. Hvert ord skal brukes én gang.

importerer – beitemark – hensynsfullt – grunneieren – mellomledd – ventelister – beredskapskanalen – kontanter

1. Norge __ omtrent seks av ti kalorier vi spiser.
2. Rundt 45 prosent av landarealet regnes som god __.
3. Når du plukker bær i utmarka, må du oppføre deg __.
4. Når det gjelder jakt og fiske, er det i utgangspunktet __ som har retten.
5. Tanken bak REKO-ringen er at det ikke skal være noen __.
6. I dag kan det være lange __ for å få en kolonihage.
7. NRK P1 er __, som skal sende selv om alt annet er nede.
8. Det er lurt å ha litt __ hjemme i tilfelle betalingsløsningene slutter å fungere.

E – Sorter

Hva er fritt for alle, og hva krever tillatelse eller er ikke lov? Sorter de ti situasjonene i to kolonner.

Fritt for alleKrever tillatelse eller er ikke lov

• plukke blåbær i skogen
• jakte elg
• plukke sopp og ta den med hjem
• fiske i et vann på privat grunn som voksen
• spise multer der du står i Finnmark
• plukke epler i naboens hage
• fiske med stang i sjøen langs det meste av kysten
• fiske laks i en elv som voksen
• et barn på 12 år fisker i et vann i juli
• fiske med stang i indre Oslofjord i dag

F – Korte svar

Svar med én til tre setninger.

1. Hvorfor varierer selvforsyningsgraden fra år til år?
2. Hvorfor dyrkes det så mye gress i Norge?
3. Hva er den spesielle regelen for multer i Nordland, Troms og Finnmark?
4. Hva er en svakhet ved REKO-ringene?
5. Hva er en beredskapsvenn, og hvordan kan du hjelpe hvis du snakker flere språk?

3 Grammatikk

G – Utbrytning: «Det som overrasket meg, var …»

I episoden bruker Erlend ofte en konstruksjon som setter fokus på det viktigste i setningen:

• Det som overrasket meg, var hvor lite av bygget vi spiser selv.
• Det som fikk meg til å tenke mest, var likevel en historie fra krigen.
• Det jeg har lagt merke til, er hva som skjer med kjøttet etterpå.

Regel:

• Når som er subjekt, må du ha med som: Det som overrasket meg, var …
• Når det står et annet subjekt etter som, kan du droppe som: Det (som) jeg likte best, var …
• Husk komma før var eller er.

Oppgave: Skriv om setningene med «Det som …, var …» eller «Det jeg …, var …».

1. Jeg ble overrasket over fiskeforbudet i Oslofjorden.
2. Jeg likte rådet om å handle før det er tomt best.
3. Kolonihagen ble anlagt på en gammel søppelfylling. Det overrasket meg.
4. Jeg lurte på hvor mye av maten som selges direkte fra bonden.
5. Strømmen henger sammen med nesten alt. Det fikk meg til å tenke.
6. Jeg savner bærturene med besteforeldrene mine mest.

H – Passiv: «anbefales» og «ble felt»

Episoden har mange passive former, fordi den forteller om regler, råd og ting som skjer.

TypeFormBrukes ofte tilEksempel fra episoden

s-passiv

verb + -s

regler, råd, ting som skjer generelt, ofte etter modalverb

20 liter vann per person anbefales. / Rent vann kan lagres i årevis.

bli-passiv

bli + perfektum partisipp

konkrete hendelser, ofte i fortid

Det ble felt rundt 26 600 elg. / Kjøttet blir delt i jaktlaget.

Oppgave: Skriv om fra aktiv til passiv. Du trenger ikke ta med hvem som gjør handlingen.

1. Myndighetene anbefaler en batteriradio.
2. Jegerne felte over 50 000 hjort sist sesong.
3. Jaktlaget deler kjøttet.
4. Man kan lagre rent vann i årevis.
5. Folk fraktet blåbær fra Agder til England.
6. Staten la ned kornlagrene i 2003.
7. Nå bygger man opp lagrene igjen.
8. Man må starte tomatene inne om våren.

I – Ord og nyanser

I1 – Selvforsyning, selvberging eller dekningsgrad?

Fyll inn riktig ord. Noen ganger må du endre formen.

1. __ viser hvor mye norsk mat vi kunne ha spist, hvis vi regnet med det vi eksporterer.
2. __ handler om å kunne klare seg over tid, med det man har og de man kjenner.
3. Politikerne vil øke __graden til 50 prosent.
4. I en krise kunne vi spist mer poteter og bygg, så __ vår er bedre enn tallene tilsier.

I2 – Gidde eller orke?

Begge verbene betyr at man ikke har lyst eller kraft til å gjøre noe, men de er litt forskjellige:

• orke (orket – har orket) handler om energi: Du er for sliten eller syk.
• gidde (gadd – har giddet) er mer muntlig og handler om lyst: Du kunne, men du vil ikke helt.

Velg riktig verb, og bøy det riktig.

1. Etter en hel dag på elgjakt var jeg så sliten at jeg ikke __ å lage middag.
2. Maten finnes der ute, gratis, for alle som __ å gå og hente den.
3. Jeg __ ikke å stå i kø på soppkontrollen, så jeg kastet soppen.

I3 – Faste uttrykk

Koble uttrykket (1–4) med riktig betydning (a–d).

1. ta noe for gitt
2. til gjengjeld
3. fra hånd til hånd
4. over natta

a) plutselig, veldig raskt

b) direkte fra én person til en annen, uten butikk

c) som motytelse, som noe man gir tilbake

d) tro at noe alltid vil være der, uten å tenke over det

J – Sammensatte ord

Del 1 – Del opp ordene. Finn de to delene, og legg merke til om det er en bindebokstav (-s- eller -e-).

1. selvforsyningsgrad
2. beredskapsvenn
3. søppelfylling
4. kommunebudsjett
5. balkongkasse
6. gårdsutsalg
7. jaktlag
8. vekstsesong

Del 2 – Sett sammen. Lag ett ord. Noen ord trenger en bindebokstav.

1. mat + jord
2. beite + mark
3. dyr + fôr
4. korn + lager
5. drikke + vann
6. vindu + karm
7. fisk + forbud
8. parsell + hage

4 Skriveoppgaver

K – Kort melding (50–80 ord)

Skriv en melding til en nabo. Spør om dere skal være beredskapsvenner, og foreslå to ting dere kan hjelpe hverandre med.

L – Fortelling (100–150 ord)

Fortell om en matopplevelse i naturen eller på et marked, i Norge eller i landet du kommer fra. Det kan være bærplukking, fisketurer, en hage eller en gård. Bruk minst én utbrytning («Det som …, var …»).

M – Argumenterende tekst (150–200 ord)

«Bør Norge ha færre husdyr og dyrke mer plantemat?» Presenter argumenter for begge sider før du skriver hva du selv mener. Bruk gjerne tall fra episoden.

N – Refleksjonstekst (200–250 ord)

«Hvor nær maten din er du?» Tenk på hvor maten din kommer fra i hverdagen i dag. Sammenlign med hvordan det var før, eller hvordan det er i et annet land du kjenner. Bruk minst to passive former.

5 Refleksjon

1. Har du noen gang fått mat som noen har dyrket, fisket eller plukket selv?

Eksempelsvar (B2):

Ja, faktisk det første året jeg bodde i Norge. En kollega kom på jobb med en pose elgkjøtt til meg, fordi faren hans hadde vært på jakt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med det, så hun skrev ned en oppskrift på kjøttkaker. Det som overrasket meg, var at hun ikke ville ha noe tilbake. For henne var det helt naturlig å dele. Etter det la jeg merke til at mange nordmenn gir bort bær, fisk og vilt til venner og familie. Det fikk meg til å føle meg litt mer som en del av fellesskapet.

2. Norge importerer omtrent seks av ti kalorier vi spiser. Synes du det er et problem?

Eksempelsvar (B2):

Jeg ser det fra to sider. På den ene siden er det logisk at et land med lite matjord og en kort sommer må importere mye. Det ville vært både dyrt og vanskelig å dyrke alt selv. På den andre siden gjør det oss sårbare hvis det skjer noe i verden, for eksempel en krig eller en pandemi. Derfor synes jeg det er klokt at Norge bygger opp kornlagrene igjen. Jeg tror kanskje ikke målet bør være å bli helt selvforsynt, men å ha nok til å klare seg en periode.

3. Hvilket av de fem små stegene fra slutten av episoden kunne du tenke deg å prøve, og hvorfor?

4. Hvordan er forholdet til mat fra naturen i landet du kommer fra, sammenlignet med Norge? Plukker folk bær og sopp, fisker de eller jakter de?

6 Lytteøvelse

O – Lytt etter detaljene

Lytt til episoden uten å lese manuset, og svar på spørsmålene.

1. Hvilke fire ting har Erlend kjøpt på gårdsutsalg?
2. Hvor mange dyr beiter i skogen og på fjellet hver sommer?
3. Hvor mange prosent av frukten vi spiser, er norsk?
4. Hvilke fire ting er lette å dyrke på balkongen, ifølge episoden?
5. Hvor mange områder i Oslo var tatt i bruk til poteter og kålrot allerede sommeren 1940?

P – Fyll inn sitatet

Lytt til slutten av episoden og fyll inn ordene som mangler.

«Så kanskje er ikke spørsmålet hvor (1) __ du er, men hvor (2) __ maten din du er. Du trenger ikke gjøre (3) __. Du kan plukke en liter (4) __ neste sommer. Du kan så litt salat i en (5) __ til våren. Du kan finne ut om det finnes en REKO-ring der du bor, eller sette en ekstra pakke (6) __ inn i skapet.»

7 Praktisk: Fra skogen til skapet

Lag ditt eget ukelager

Myndighetene anbefaler at du kan klare deg selv i én uke. Gå gjennom hjemmet ditt og skriv en liste i notatboka med to kolonner: Dette har jeg og Dette mangler. Bruk disse punktene:

• Vann: rundt 20 liter per person. Du kan fylle flasker selv fra springen.
• Mat som tåler romtemperatur: knekkebrød, havregryn, hermetiske bønner, honning, nøtter, sjokolade.
• Varme og lys: pledd, varme klær, stearinlys, fyrstikker, lommelykt.
• Informasjon: radio som går på batterier, en oppladet batteribank, viktige telefonnumre på papir.
• Betaling: litt kontanter og mer enn ett betalingskort.

💡 Tips: Du trenger ikke kjøpe alt på én gang. Kjøp én ekstra pakke av noe du allerede spiser, hver gang du handler. «Handler du før det er tomt, vil du alltid ha et ekstra lager.»

Sesongkalender for selvforsyning

ÅrstidDette kan du gjøre

Vår

Så plukksalat og reddiker. Start tomater inne i vinduskarmen. Søk om plass i en kolonihage eller parsellhage.

Sommer

Sett ut plantene når faren for frost er over. Plukk blåbær, og multer i fjellet. Fisk med stang i sjøen.

Høst

Plukk tyttebær og sopp, og ta med soppen på soppkontroll. Elgjakta starter i de fleste kommuner i slutten av september. Høst det siste fra balkongen.

Vinter

Bruk bærene og kjøttet fra fryseren. Gå gjennom beredskapslageret ditt og bytt ut det som snart går ut på dato.

Finn matkildene der du bor

Prøv å finne svar på disse spørsmålene om ditt eget nærområde:

• Finnes det en REKO-ring i kommunen din? Søk etter «REKO» og navnet på stedet ditt på Facebook.
• Finnes det et gårdsutsalg, en kolonihage eller et andelslandbruk i nærheten?
• Hvor er nærmeste sted du kan fiske gratis med stang i sjøen? Sjekk om det finnes lokale forbud.
• Hvor og når er det soppkontroll i nærheten av deg neste høst?

8 Diskusjon

Snakk sammen to og to, eller i en gruppe.

1. Bør Norge bruke mer penger på å øke selvforsyningen, selv om det kan gjøre maten dyrere?
2. Jakt er vanlig i Norge, men ikke alle liker tanken på å jakte. Hva tenker du, og hvordan ser man på jakt i landet du kommer fra?
3. Er beredskap først og fremst noe hver enkelt har ansvar for, eller er det statens ansvar?

Ukens utfordringer 🎯

Nybegynner: Gå i butikken og se på fem varer. Hvor kommer de fra? Skriv fem korte setninger, for eksempel: Eplene kommer fra Italia.

Middels: Finn ut om det finnes en REKO-ring, et gårdsutsalg eller en kolonihage der du bor. Skriv fire til fem setninger om hva du fant.

Avansert: Forklar allemannsretten med egne ord for en venn som nettopp har flyttet til Norge. Ta med hva som er lov, hva som ikke er lov, og unntaket for multer. Skriv 120–150 ord.

Muntlig: Ta opp deg selv i ett til to minutter. Start med: «Det som overrasket meg mest i denne episoden, var …» Hør på opptaket etterpå og legg merke til ett ord du vil uttale bedre neste gang.

Fasit

A – Sant eller usant

1. S
2. U – Rundt 41 prosent kom fra norsk produksjon. Vi importerer omtrent 60 prosent.
3. S
4. U – Bare rundt tre prosent av arealet er matjord.
5. U – Vi spiser under én prosent av bygget. Nesten alt blir dyrefôr.
6. S
7. U – Grunneieren kan forby plukking på multebærland, men du kan alltid spise multene der du står.
8. S
9. U – Forbudet skal vare i ti år.
10. U – Den første REKO-ringen startet i Finland, i 2013.
11. S
12. U – Norge hadde kornlagre tidligere, men de ble lagt ned i 2003. Nå bygges de opp igjen.

B – Koble sammen

1d, 2f, 3b, 4h, 5a, 6g, 7c, 8e

C – Flervalg

1b, 2b, 3c, 4b, 5a, 6b, 7a, 8b

D – Fyll inn

1. importerer
2. beitemark
3. hensynsfullt
4. grunneieren
5. mellomledd
6. ventelister
7. beredskapskanalen
8. kontanter

E – Sorter

Fritt for alle:

• plukke blåbær i skogen
• plukke sopp og ta den med hjem
• spise multer der du står i Finnmark
• fiske med stang i sjøen langs det meste av kysten
• et barn på 12 år fisker i et vann i juli

Krever tillatelse eller er ikke lov:

• jakte elg (jegerprøve, avgift og lov fra grunneieren)
• fiske i et vann på privat grunn som voksen (fiskekort)
• plukke epler i naboens hage (ikke utmark)
• fiske laks i en elv som voksen (fiskekort og avgift til staten)
• fiske med stang i indre Oslofjord i dag (forbudt siden januar 2026)

F – Korte svar (forslag)

1. Det avhenger mye av været. I gode kornår produserer vi mer matkorn selv. I dårlige år, som 2023 og 2024, må mer mel importeres, og da faller tallet.
2. Norge har lite matjord, en kort vekstsesong og mye nedbør mange steder. Gress vokser godt under slike forhold, og kuer og sauer kan gjøre gresset om til melk, kjøtt og ull.
3. Grunneieren kan forby plukking av multer hvis multene betyr noe for økonomien til gården. Men du kan alltid spise multene der du står.
4. Ringene er helt avhengige av Facebook. Hvis noe endrer seg der, kan mye forsvinne over natta.
5. En beredskapsvenn er en nabo, en venn eller et familiemedlem som du hjelper og får hjelp av i en krise. Hvis du snakker flere språk, kan du oversette og forklare informasjon fra myndighetene for andre.

G – Utbrytning

1. Det som overrasket meg, var fiskeforbudet i Oslofjorden.
2. Det (som) jeg likte best, var rådet om å handle før det er tomt.
3. Det som overrasket meg, var at kolonihagen ble anlagt på en gammel søppelfylling.
4. Det (som) jeg lurte på, var hvor mye av maten som selges direkte fra bonden.
5. Det som fikk meg til å tenke, var at strømmen henger sammen med nesten alt.
6. Det (som) jeg savner mest, er bærturene med besteforeldrene mine.

H – Passiv

1. En batteriradio anbefales.
2. Over 50 000 hjort ble felt sist sesong.
3. Kjøttet blir delt i jaktlaget. / Kjøttet deles i jaktlaget.
4. Rent vann kan lagres i årevis.
5. Blåbær ble fraktet fra Agder til England.
6. Kornlagrene ble lagt ned i 2003.
7. Nå bygges lagrene opp igjen. / Nå blir lagrene bygd opp igjen.
8. Tomatene må startes inne om våren.

I – Ord og nyanser

I1:

1. Dekningsgraden
2. Selvberging
3. selvforsyningsgraden
4. selvbergingen

I2:

1. orket
2. gidder
3. gadd

I3: 1d, 2c, 3b, 4a

J – Sammensatte ord

Del 1:

1. selv + forsyning + s + grad
2. beredskap + s + venn
3. søppel + fylling
4. kommune + budsjett
5. balkong + kasse
6. gård + s + utsalg
7. jakt + lag
8. vekst + sesong

Del 2:

1. matjord
2. beitemark
3. dyrefôr
4. kornlager
5. drikkevann
6. vinduskarm
7. fiskeforbud
8. parsellhage

K–N – Skriveoppgaver

Her finnes det mange riktige svar. Sjekk at du har brukt ord fra ordlisten, og at du har fulgt kravene i oppgaven (lengde, utbrytning, passiv).

5 – Refleksjon

Spørsmål 3 og 4 er åpne. Det finnes ingen fasit.

O – Lytteøvelse

1. Kjøtt, egg, honning og ull.
2. Over to millioner.
3. Rundt fire prosent.
4. Plukksalat, reddiker, sukkererter og urter.
5. 35 områder.

P – Sitat

1. selvforsynt
2. nær
3. alt
4. blåbær
5. balkongkasse
6. havregryn

© WAY 2 NORWAY 2026. Dette materialet er laget for personlig språklæring. Del gjerne kanalen med andre, men ikke kopier eller videreselg heftet uten tillatelse.