Video library
Back to video library
Free
B1
B2
October 12, 2026

Rekordpris på diesel: hva oljekrisen koster deg | Norwegian Listening Practice B1-B2 Ep. 79

Tekst

31 kroner og 49 øre. Det var prisen for én liter diesel på over hundre bensinstasjoner i Norge den 28. september i år. Det er den høyeste kjedeprisen som noen gang er registrert her i landet. I oktober ligger strømprisen i Sør-Norge an til å bli rundt 180 øre per kilowattime, og mange merker at handleturen koster mer enn før. Samtidig skjer det noe som kan virke merkelig: Den norske staten tjener store summer på de samme høye prisene, fordi Norge selger olje og gass til resten av verden. Det er altså den samme krisen som gjør hverdagen dyrere for folk flest, og som fyller statskassen.

For deg som lærer norsk, er dette et tema som er vanskelig å unngå. Det står på forsiden av avisene, det diskuteres i lunsjpausen, og det dukker opp på regningen din hver eneste måned. Men samtalen går ofte fort, og den er full av ord som spotpris, nettleie, Norgespris og veibruksavgift. Hvis du ikke kjenner disse ordene, er det lett å falle av.

Hei alle sammen, og hjertelig velkommen til Way 2 Norway! Jeg heter Erlend, og jeg jobber som norsklærer.

I denne episoden skal vi forstå hvorfor en konflikt tusenvis av kilometer unna havner på strømregningen og ved bensinpumpa her i Norge. Vi skal se hvordan Norge og resten av Europa taklet en lignende krise for over femti år siden, og hva den krisen endret. Og vi skal se hvordan energi henger sammen med noe mange ikke tenker over, nemlig hvordan byene våre er bygget. Underveis får du et ordforråd du kan bruke direkte når du leser nyheter, snakker med kollegaer eller prøver å forstå din egen strømregning: ord som flaskehals, forsyningssikkerhet, fortetting og omstilling.

Vi skal innom fire ting. Først hva som skjedde i 2026, og hvorfor et smalt stred i Midtøsten betyr så mye for hele verden. Deretter hva oljekrisen i 1973 lærte oss, og hvorfor eldre nordmenn fortsatt husker helgene da bilene måtte stå. Så ser vi på hva krisen faktisk koster deg, både når det gjelder strøm, drivstoff og mat. Til slutt ser vi på hvordan byer, sykler og grønn energi kan gjøre et land mindre sårbart, og hvor uenighetene går. Dette er et tema med sterke meninger på flere sider, og målet er ikke å gi deg et svar, men å gi deg grunnlaget for å danne deg din egen mening.

Hvis du liker det du hører, setter jeg stor pris på om du trykker på liker-knappen og abonnerer på kanalen. Fullt manus, en grundig ordliste og et komplett oppgavehefte til denne episoden finner du på nettsiden vår, way2norway.com.

For å forstå dieselprisen i september må vi tilbake til en lørdag i slutten av februar.

Den 28. februar 2026 angrep USA og Israel Iran. I ukene som fulgte, ble store deler av energianleggene rundt Persiabukta skadet, blant annet deler av verdens største anlegg for flytende naturgass. Bakgrunnen for krigen og spørsmålet om ansvar er omstridt, og det skal vi ikke ta stilling til her. Det vi skal se på, er hva som skjedde med energien.

Midt i dette området ligger Hormuzstredet. Et stred er en smal havstrekning mellom to landområder, og Hormuzstredet forbinder Persiabukta med Omanbukta og videre ut mot Det indiske hav. På nordsiden ligger Iran, på sørsiden Oman og De forente arabiske emirater. På det smaleste er stredet bare rundt 33 kilometer bredt, og seilingsleden for de store skipene er enda smalere. For flere av landene rundt Persiabukta er dette den eneste sjøveien ut til resten av verden.

Gjennom dette stredet går normalt omtrent en femdel av verdens olje. I tillegg går store mengder flytende naturgass, en stor andel av verdens handel med kunstgjødsel og omtrent en tredjedel av verdens helium, som blant annet brukes i MR-maskiner på sykehus. På norsk kaller vi et slikt sted en flaskehals. Ordet er et bilde: Alt som skal ut av flasken, må gjennom den smale halsen. Blir halsen blokkert, hjelper det lite hvor mye som finnes inni.

Det var nettopp det som skjedde. Trafikken gjennom stredet ble nesten borte, og flere analytikere har beskrevet det som det største forsyningssjokket i oljemarkedets historie. Asia ble rammet først, fordi det er dit mesteparten av oljen fra Persiabukta går. I India og Australia ble det kø og mangel på bensinstasjonene. Sør-Korea innførte kjøreforbud basert på siste siffer i bilens skiltnummer. Kina og Thailand begrenset eksporten av drivstoff, Filippinene erklærte energinødsituasjon, og enkelte land kortet ned skoledagene for å spare energi.

I Europa kom virkningene senere. Det har en enkel forklaring: Et tankskip bruker gjerne flere uker på reisen fra Persiabukta. Oljen som allerede var underveis, holdt markedet i gang en stund, før mangelen nådde fram.

Bak dette ligger et grunnleggende prinsipp i økonomien, nemlig tilbud og etterspørsel. Når tilbudet av olje faller brått, må etterspørselen ned tilsvarende. I praksis skjer det gjennom prisen: Den stiger helt til nok mennesker og bedrifter ikke lenger har råd til å kjøpe. Det betyr også at de som rammes hardest, er de fattigste landene, der mange bruker drivstoff til matlaging og oppvarming og har lite å kutte i.

I begynnelsen av oktober var trafikken gjennom stredet fortsatt bare rundt fem prosent av det normale, og prisen på et fat olje lå på over hundre dollar. Ord som forsyning, mangel, flaskehals og etterspørsel går derfor igjen i nesten hver eneste nyhetssending. Kjenner du dem, kan du følge med på det som skjer.

Det er heller ikke første gang verden opplever at oljen plutselig uteblir.

I oktober 1973 brøt det ut krig mellom Israel og flere arabiske land, ledet av Egypt og Syria. Krigen kalles ofte jom kippur-krigen, fordi den startet på den jødiske helligdagen jom kippur. Mens krigen pågikk, bestemte de arabiske oljeprodusentene seg for å bruke oljen som et politisk virkemiddel. De kuttet produksjonen og innførte en embargo, altså et forbud mot å selge olje, mot land de mente støttet Israel. Blant dem var USA og Nederland. I løpet av få måneder ble prisen på olje firedoblet.

Norge ble også rammet. Landet hadde riktignok begynt å produsere olje i Nordsjøen, men var fortsatt avhengig av å importere bensin og andre petroleumsprodukter, blant annet via Nederland. Fra 5. desember 1973 ble det forbudt å kjøre privatbil i helgene. Myndighetene forberedte også rasjonering av bensin, men forsyningen kom seg i begynnelsen av 1974, og ordningen ble trolig aldri tatt i bruk. Mange eldre nordmenn husker fortsatt helgene da veiene var tomme, og folk gikk, syklet og til og med gikk på ski der bilene vanligvis kjørte.

Norge var ikke alene. Storbritannia, Vest-Tyskland, Italia og Sveits forbød kjøring på søndager. Sverige rasjonerte både bensin og fyringsolje. Nederland, som var rammet av full embargo, innførte rasjoneringskort og bilfrie søndager. Den nederlandske statsministeren sa på TV at verden slik den var før oljekrisen, ikke ville komme tilbake.

Han fikk på mange måter rett, men kanskje ikke på den måten han mente. I Nederland hadde det allerede i flere år vært protester mot at så mange barn ble drept i trafikken. De bilfrie søndagene ga folk en konkret erfaring av hvordan byen kunne være uten biler, og mange likte det de så. Planene om store motorveier gjennom Amsterdam ble skrinlagt, og over tid ble landet det sykkellandet vi kjenner i dag. Krisen ble med andre ord et vendepunkt.

I USA gikk utviklingen en annen vei. Der innførte myndighetene en lavere fartsgrense og krav om at nye biler skulle bruke mindre drivstoff, men byene forble bygget rundt bilen. Også i Europa endret bilene seg. Folk gikk bort fra store, tørste biler, og små, praktiske modeller som Volkswagen Golf kom på markedet i årene etter krisen.

For deg som lærer norsk, er dette mer enn historie. Ord som embargo, rasjonering og kjøreforbud dukker opp igjen hver gang energiprisene stiger, og mange nordmenn trekker fram de bilfrie helgene fra 1973 som en felles referanse. Når noen sier «dette minner om oljekrisen», er det denne vinteren de tenker på.

Men 1973 hadde også en annen side for Norge. Norsk skipsfart, som hadde satset tungt på oljetankere, gikk inn i en lang krise. Samtidig gjorde de høye prisene oljen i Nordsjøen langt mer verdt enn noen hadde regnet med. Krisen som tømte de norske veiene, var også med på å fylle den norske statskassen.

Det samme mønsteret ser vi i dag. Norge er en av Europas største eksportører av olje og gass, og når prisene stiger, øker også inntektene til staten. Mye av pengene går inn i oljefondet, som allerede er et av verdens største fond. Sett utenfra kan det derfor se ut som om Norge er godt beskyttet mot en energikrise. Et land som produserer sin egen olje, burde vel slippe å betale de høye prisene?

Svaret er nei, og det er her paradokset ligger. Et paradoks er noe som virker selvmotsigende, men som likevel er sant. Oljen fra norsk sokkel selges på et internasjonalt marked, til markedspris. Ingen selger billigere til nordmenn enn til andre. Dieselen på pumpa følger derfor verdensmarkedet, og strømprisen i Sør-Norge er knyttet til Europa gjennom utenlandskabler. Når gassprisene i Europa stiger, smitter det over på strømregningen her hjemme. Å produsere mye energi selv skjermer altså ikke befolkningen mot høye priser.

Historien viser også at oljepenger har en bakside. Da Nederland fant store mengder naturgass, økte inntektene kraftig, men annen industri fikk det vanskeligere. Fenomenet fikk navnet «hollandsk syke», og det er en av grunnene til at Norge valgte å spare mye av oljepengene i et fond i stedet for å bruke alt med en gang. Og det som går opp, kan falle. Da oljeprisen stupte i 1986, ble Norge hardt rammet. Regjeringen gikk av etter å ha tapt en avstemning om å øke bensinavgiften, og den nye regjeringen devaluerte kronen.

I dag har paradokset fått en ny dimensjon: klimaet. Siden 1990-tallet har norsk oljepolitikk og klimapolitikk i stor grad blitt behandlet som to separate spørsmål. Forskere peker på at det har blitt stadig vanskeligere å kombinere rollen som stor oljeprodusent med ambisjonen om å være et foregangsland i klimapolitikken. Myndighetene har anslått at produksjonen vil falle kraftig fram mot 2050, men anslagene har flere ganger blitt justert opp.

De som vil fortsette produksjonen, har flere argumenter. Europa trenger gass nå, kanskje mer enn på lenge. Utslippene per produsert enhet på norsk sokkel er lavere enn snittet i andre oljeland. Og kompetansen fra oljenæringen kan brukes i omstillingen, for eksempel i havvind og karbonfangst. De som vil trappe ned, mener at hvert ekstra tonn med utslipp må kuttes et annet sted, og at det er risikabelt å satse tungt på en næring som verden prøver å komme seg bort fra.

Er Norge en pålitelig energileverandør som Europa trenger i en krise, eller et land som tjener på andres problemer? Kanskje begge deler samtidig? Det finnes ikke ett riktig svar, men dette er trolig den viktigste uenigheten i norsk politikk. Forstår du paradokset, forstår du også mange av debattene i nyhetene, med ord som omstilling, sokkel og det grønne skiftet.

Statens inntekter er likevel én ting. Regningen som kommer i posten, er noe annet.

Strømregningen er et godt sted å begynne. Den består av tre deler som er omtrent like store. Den første er selve strømmen, som du kjøper fra en strømleverandør. Den andre er nettleie, som du betaler til nettselskapet for å få strømmen fram til boligen din. Den tredje er avgifter, blant annet merverdiavgift og elavgift. Strømleverandøren kan du velge selv, men nettselskapet kan du ikke velge. Det har monopol i ditt område.

I første kvartal i år var den samlede strømprisen for husholdningene, med nettleie og avgifter, rundt 195 øre per kilowattime før støtte. Ifølge SSB må vi tilbake til energikrisen høsten 2022 for å finne et kvartal med høyere pris. Forklaringen er en kombinasjon av flere ting. Vannmagasinene i Sør-Norge har uvanlig lav fyllingsgrad, altså lite vann i forhold til hva de kan romme. Samtidig er gassprisene i Europa høye, og fordi gasskraftverk ofte bestemmer strømprisen på kontinentet, smitter det over til Norge. Landet er dessuten delt inn i fem prisområder, og forskjellene er store. I oktober ventes strømprisen i Nord-Norge å ligge rundt 45 øre, mens den i Sør-Norge ligger rundt 180.

Mange husholdninger merker likevel lite til dette. Siden oktober i fjor har de kunnet velge Norgespris, en statlig ordning som gir en fast pris på 50 øre per kilowattime, inkludert moms. I februar var over halvparten av husholdningenes strømforbruk knyttet til ordningen. De som ikke har valgt Norgespris, får vanlig strømstøtte, der staten dekker 90 prosent av prisen over et visst nivå.

Ved bensinpumpa er bildet et annet. I vår kuttet Stortinget midlertidig i avgiftene på drivstoff, men kuttet gikk ut 1. september, og prisene steg raskt. Over 1,5 millioner nordmenn kjører fortsatt bensin- eller dieselbil. Nesten hundre ordførere fra hele landet har krevd et nytt kutt, og en aksjonsgruppe som kaller seg Dieselbrølet, har lenge aksjonert mot de høye prisene. Regjeringen har vist forståelse, men ikke gitt noen løfter. De som rammes hardest, er ofte folk i distriktene med lange avstander, pendlere, yrkessjåfører og bønder.

Krisen når også matbordet. Olje og gass brukes i kunstgjødsel, transport og emballasje, og når energien blir dyrere, blir maten det også. Enkelte økonomer kaller dette «fossilflasjon».

Støtteordningene er omdiskutert. Tilhengerne mener de skjermer vanlige familier og næringsliv mot priser de ikke kan påvirke. Kritikerne mener de er dyre for staten og svekker motivasjonen til å spare energi, og at billigere fossilt drivstoff går på tvers av klimamålene.

For deg som bor i Norge, lønner det seg å kjenne til noen av ordene på regningen. Spotpris betyr markedsprisen time for time, og påslag er det strømselskapet tar i tillegg. Det er ofte påslaget som avgjør om en avtale er billig eller dyr.

Når drivstoffet blir dyrt, kjenner vi avstandene i hverdagen. Og avstander er noe noen har planlagt.

I store deler av USA ble forstedene bygget i tiårene etter andre verdenskrig, da oljen var billig. Store eneboliger ble plassert langt fra jobb, skole og butikk, og bilen ble det eneste praktiske transportmiddelet. En slik by forutsetter billig olje på mange måter samtidig: drivstoff til bilene, asfalt til veiene, dekk, lastebiler som frakter varer, og mye energi til å varme opp store hus. Når oljeprisen stiger, blir hele dette systemet dyrere å leve i.

Bilen er dessuten et overraskende lite effektivt transportmiddel. En vanlig personbil veier gjerne mer enn tjue ganger så mye som personen den frakter. Mesteparten av energien går derfor med til å flytte selve bilen, og mye forsvinner som varme. I en kompakt by, der folk kan gå, sykle eller ta trikk og tog, trengs det langt mindre energi for å komme seg fra A til B. Slike byer er også mindre sårbare når oljen blir dyr.

I Norge er dette en del av offisiell politikk. Statlige retningslinjer sier at veksten i persontrafikken i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette kalles ofte nullvekstmålet, fordi biltrafikken ikke skal øke. For å få det til, bruker planleggerne tre begreper du kommer til å møte i lokalavisen. Fortetting betyr at man bygger flere boliger i områder som allerede er bebygd, for eksempel ved å dele opp en stor tomt. Transformasjon betyr at gamle industri- eller havneområder blir gjort om til nye bydeler, slik man har gjort langs sjøkanten i Oslo. Knutepunktutvikling betyr at man bygger tett rundt stasjoner der ulike transportmidler møtes.

Oslo viser hvordan dette kan slå ut. Siden 2007 har befolkningen vokst med rundt 30 prosent, og kollektivtilbudet med rundt 80 prosent. Fram til pandemien økte antall passasjerer med 70 prosent, mens biltrafikken holdt seg omtrent på samme nivå.

Mellom 2016 og 2023 gikk Oslo enda lenger med satsingen Bilfritt byliv. Rundt 760 gateparkeringsplasser i sentrum ble fjernet, og plassen ble brukt til benker, trær, lekeplasser og sykkelfelt. Øvre Slottsgate ble gågate, og innbyggere kunne søke om å stenge sin egen gate midlertidig for å bruke den til lek og samvær. Satsingen ble avsluttet etter at det kom et nytt byråd. Det viser at byplanlegging ikke bare er teknikk, men også politikk.

Tilhengerne peker på mer liv i gatene, tryggere skoleveier, renere luft og mindre støy. Kritikerne peker på butikkeiere som frykter færre kunder, på eldre, bevegelseshemmede og håndverkere som er avhengige av bil, og på at fortetting kan gi mindre lys og færre grøntområder.

For deg som skal finne et sted å bo i Norge, er dette svært praktisk. Hvor du bor, avgjør i stor grad hvor mye bil du trenger, og dermed hvor mye en oljekrise koster deg. Ord som myke trafikanter, gjennomgangstrafikk og knutepunkt dukker ofte opp i lokalnyheter og kommunale planer, og «kort vei til kollektivknutepunkt» er et vanlig salgsargument i boligannonser.

Det minste og mest energieffektive kjøretøyet i hele denne diskusjonen har to hjul.

I høst kom resultatene fra en stor nasjonal undersøkelse blant norske syklister. Over 9000 personer i mer enn 200 kommuner svarte på hvordan det er å sykle der de bor. Det er viktig å understreke at dette er syklister og folk som ønsker å sykle mer, ikke et representativt utvalg av befolkningen. Men nettopp derfor sier undersøkelsen mye om hva som hindrer folk i å velge sykkelen.

Først noen tall om hvor mye nordmenn faktisk sykler. I juli i fjor hadde 38 prosent av befolkningen brukt sykkel den siste måneden, og selv midt på vinteren i år gjaldt det 12 prosent. Over halvparten av dem som svarte på undersøkelsen, bruker el-sykkel, og en del bruker lastesykkel til å frakte barn og varer. Regjeringen har som mål at 20 prosent av alle reiser i byområdene og 8 prosent på landsbasis skal skje på sykkel.

Hvorfor sykler folk? Det vanligste svaret er mosjon i hverdagen, som 78 prosent nevner. Deretter følger miljøet og at man sparer penger. Hvorfor sykler de ikke mer? Her er svarene mer interessante. De fire største hindringene er dårlig vær, dårlig brøyting av snø, frykt for at sykkelen skal bli stjålet, og at det føles utrygt. Blant dem som aldri sykler, men gjerne vil, svarer 70 prosent at utrygghet er grunnen.

Hva gjør det utrygt? Det vanligste svaret er at sykkelveinettet ikke henger sammen. Man sykler på en fin sykkelvei, og plutselig slutter den midt i et kryss. Mange savner også fysiske skiller mellom syklister og biler. Bare 20 prosent mener det er trygt for barn og unge å sykle til skolen. Og når respondentene får spørsmål om hva kommunen bør prioritere, svarer tre av fire det samme: sammenhengende sykkelveier.

Undersøkelsen rangerer også kommunene. Ingen kommune fikk toppkarakter. Alta i Finnmark kom best ut, som eneste kommune med karakteren B. Blant de store byene var syklistene mest fornøyde i Stavanger. Oslo havnet på en ellevteplass, og landet samlet fikk karakteren D.

Her ser vi den samme lærdommen som i Nederland etter 1973. Motivasjonen er ikke problemet. Det som avgjør, er om det føles trygt. Samtidig er det en reell konflikt: Plass til sykkelvei tas ofte fra biltrafikk eller parkering, og bare 13 prosent av syklistene mener sykkelen blir prioritert når plassen er begrenset.

For deg som lærer norsk, gir dette et nyttig ordforråd. En sykkelvei er skilt fra biltrafikken, mens et sykkelfelt er en del av kjørebanen som er merket for sykler. Om vinteren handler mye om brøyting, strøing og piggdekk. Og når nordmenn sier at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, er det verdt å vite at dårlig vær likevel er det hinderet flest nevner.

Sykkelen sparer drivstoff. Men mesteparten av energien vi bruker hjemme, går til noe helt annet: varme.

I Norge varmes de fleste boliger opp med strøm, og nesten all strømmen kommer fra vannkraft. Landet har rundt 1800 vannkraftverk, som til sammen står for nær 90 prosent av kraftproduksjonen. Vannmagasinene fungerer som et stort batteri: Vann samles opp når det regner og snør, og slippes ut når vi trenger strøm. Systemet er fornybart og fleksibelt, men det er avhengig av været. Et tørt år, som vi har sett i Sør-Norge i år, viser hvor sårbart det kan være.

For den enkelte husholdningen er varmepumpa et av de enkleste tiltakene. En luft-til-luft-varmepumpe henter varme fra uteluften og gir mer varme enn den bruker strøm. Fagfolk anbefaler likevel å velge en seriøs forhandler, fordi feil installasjon kan spise opp mye av gevinsten. I boligannonser blir varmepumpe ofte trukket fram som et salgsargument.

På veiene har skiftet gått raskt. I 2025 var nesten hver tredje personbil i Norge en elbil, og nesten 95 prosent av alle nye biler var elektriske. I Oslo var nesten halvparten av bilene elbiler, i Finnmark rundt 12 prosent. For elbileiere merkes en oljekrise ikke på pumpa, men gjennom strømprisen.

Solenergi er et mer omstridt tema. Alle solcelleanlegg i Norge produserer til sammen omtrent like mye strøm som én mellomstor kommune bruker i året, og målet for 2030 er over ti ganger så mye. Samtidig har salget av solceller til private boliger nesten stoppet opp. En sjefforsker ved et stort forskningsinstitutt mener den faste strømprisen gjør oss en bjørnetjeneste. En bjørnetjeneste er en hjelp som i praksis gjør mer skade enn nytte. Argumentet er at når strømmen er billig og forutsigbar, lønner det seg ikke lenger å investere i egen produksjon. Energiministeren er uenig og peker på at investeringene var på vei ned lenge før ordningen kom. Store boligprosjekter satser fortsatt på solceller, blant annet et nytt bygg i Oslo med over 130 leiligheter.

Utenfor Norge går utviklingen raskere. I Tyskland kan folk henge små solcellepaneler på balkongen og plugge dem rett i stikkontakten. Kina har blitt verdens største produsent av solceller, batterier og elbiler. Og det er en viktig forskjell mellom fornybar og fossil energi: Et solcellepanel produseres én gang og kan levere strøm i flere tiår, mens olje bare kan brennes én gang.

I tillegg diskuteres vindkraft og kjernekraft. Vindkraft kan gi mye ny strøm relativt raskt, men møter lokal motstand fordi den setter varige spor i naturen. Tilhengerne av kjernekraft peker på stabil strøm uten utslipp, mens motstanderne peker på høye kostnader, lang byggetid og radioaktivt avfall.

Fagfolk snakker ofte om energitrilemmaet. Et dilemma har to vanskelige valg, et trilemma har tre: forsyningssikkerhet, lave priser og klima. Det er vanskelig å få alle tre samtidig, og i en krise er det som regel forsyningssikkerheten som vinner.

Krisen tvinger altså fram valg. Spørsmålet er hvilke.

Historien viser at land har svart på oljekriser på to grunnleggende forskjellige måter. Den ene er å behandle krisen som et tilbudsproblem. Hvis det er for lite olje, må man produsere mer selv: åpne nye felt og importere mindre. Dette har lenge vært en hovedlinje i USA, der politikere har snakket om «energidominans». Men som vi så med Norge, gir ikke egen produksjon noen garanti for lave priser, fordi oljen uansett selges til markedspris.

Den andre måten er å redusere behovet for olje. Etter 1973 satset Frankrike massivt på kjernekraft, og på 1990-tallet kom rundt 80 prosent av landets strøm derfra. Nederland satset på sykkelen. I USA fikk Det hvite hus solpaneler på taket i 1979, men de ble tatt ned igjen noen år senere, da oljen var blitt billig og politikken hadde endret seg.

Mange sier at denne krisen vil endre alt. Det har vi hørt før. Da oljeprisen steg kraftig på slutten av 2000-tallet, snakket mange om et varig skifte. Noen år senere var bensinen billig igjen, og salget av store biler økte på nytt.

Likevel er noe faktisk annerledes. I 1973 fantes det få gode alternativer til olje i hverdagen. I dag er elbiler, solceller, batterier og varmepumper både tilgjengelige og relativt billige. Verdensøkonomien bruker også langt mindre olje i forhold til verdiene den skaper, enn den gjorde på 1970-tallet. Samtidig er det viktig å ikke overdrive. Verdens samlede oljeforbruk vokser fortsatt, og olje og gass står for over halvparten av all energi som brukes i verden.

Hvilke argumenter som når fram, kommer an på hvem man snakker med. Noen blir overbevist av klimaargumenter. Andre blir mer overbevist av argumenter om energisikkerhet: at et land er mindre sårbart når det ikke er avhengig av et smalt stred på den andre siden av jorda. Flere forskere mener at det siste argumentet når bredere ut.

Så hva bør Norge gjøre? Bør krisen møtes med lavere avgifter og mer produksjon, eller med tiltak som gjør oss mindre avhengige av olje? Er det mulig å gjøre begge deler? Og hvilken by vil du selv bo i når krisen en dag er over?

Hvis du skal diskutere dette på norsk, kan noen uttrykk være nyttige. «På den ene siden … på den andre siden» hjelper deg å vise begge sider. «Det kommer an på» viser at saken er sammensatt. Og «jeg heller mot» lar deg si hva du mener, uten å være skråsikker.

Vi har sett at en flaskehals i Midtøsten kan skape kø i Asia og gjøre dieselen rekorddyr i Norge. Vi har sett hvordan 1973 tømte norske veier og samtidig fylte statskassen, og hvordan byplanlegging, sykler og grønn energi avgjør hvor sårbare vi er. Fullt manus, en grundig ordliste og et komplett oppgavehefte til episoden finner du på nettsiden vår, way2norway.com.

Takk for at du lyttet, og vi høres snart.

Oppgaver

Når oljen blir dyr: Oljekrise, strømpris og byen vi vil bo i

Slik bruker du dette heftet

  1. Lytt til hele episoden én gang uten å lese manuset.
  2. Les gjennom den tematiske ordlisten.
  3. Lytt en gang til, og følg med i manuset.
  4. Gjør oppgavene i rekkefølge. Fasiten står bakerst i heftet.
  5. Velg minst én av ukens utfordringer, og gjennomfør den i løpet av uka.

1 Tematisk ordliste

Krise og forsyning

Ord/uttrykkForklaring

et stred

en smal havstrekning mellom to landområder

en flaskehals

et smalt punkt der alt må passere

en forsyning

tilgang på en vare, for eksempel olje eller strøm

en mangel

når det ikke finnes nok av noe

en rasjonering

når myndighetene begrenser hvor mye hver person får kjøpe

en embargo

et forbud mot å selge varer til et bestemt land

et kjøreforbud

et forbud mot å kjøre bil

tilbud og etterspørsel

hvor mye som selges, og hvor mye folk vil kjøpe

et forsyningssjokk

et plutselig og stort fall i forsyningen

et fat

en måleenhet for olje (ca. 159 liter)

å utebli

å ikke komme, å mangle

Økonomi og politikk

Ord/uttrykkForklaring

et paradoks

noe som virker selvmotsigende, men som likevel er sant

en markedspris

prisen som settes av tilbud og etterspørsel i markedet

sokkelen

havbunnen utenfor kysten der det produseres olje og gass

hollandsk syke

når store råvareinntekter gjør det vanskeligere for annen industri

å devaluere

å gjøre en valuta mindre verdt

en omstilling

en større endring, for eksempel fra olje til andre næringer

det grønne skiftet

overgangen fra fossil til fornybar energi

å skjerme

å beskytte noen mot noe ubehagelig

en avgift

et beløp som betales til staten

en støtteordning

en ordning der staten betaler deler av en kostnad

Strøm og regning

Ord/uttrykkForklaring

en spotpris

markedsprisen på strøm, time for time

en nettleie

det du betaler for å få strømmen fram til boligen

et påslag

det strømselskapet tar i tillegg til markedsprisen

et prisområde

et område med sin egen strømpris (Norge har fem)

en fyllingsgrad

hvor fullt et vannmagasin er, i prosent

et vannmagasin

en innsjø eller et basseng der vann lagres for å lage strøm

en utenlandskabel

en strømkabel mellom Norge og et annet land

en strømleverandør

selskapet du kjøper selve strømmen fra

et nettselskap

selskapet som eier strømnettet der du bor

et monopol

når bare ett selskap har lov til å selge noe i et område

By og transport

Ord/uttrykkForklaring

en forstad

et boligområde utenfor sentrum av en by

en fortetting

å bygge flere boliger i områder som allerede er bebygd

en transformasjon

når gamle industri- eller havneområder blir nye bydeler

et knutepunkt

et sted der ulike transportmidler møtes

nullvekstmålet

målet om at biltrafikken i byene ikke skal øke

en gågate

en gate der bare fotgjengere har lov til å ferdes

myke trafikanter

fotgjengere og syklister

en gjennomgangstrafikk

biler som bare kjører gjennom et område

et byråd

regjeringen i en by, for eksempel i Oslo

Sykkel

Ord/uttrykkForklaring

en sykkelvei

en vei for sykler som er skilt fra biltrafikken

et sykkelfelt

en del av kjørebanen som er merket for sykler

en brøyting

å fjerne snø fra veien

en strøing

å legge ut sand eller grus slik at det ikke blir glatt

et piggdekk

et dekk med metallpigger som gir bedre grep på is

et kryss

et sted der to eller flere veier møtes

en lastesykkel

en sykkel for å frakte barn eller varer

Grønn energi

Ord/uttrykkForklaring

fornybar

som ikke tar slutt, for eksempel vann, sol og vind

en varmepumpe

en maskin som henter varme fra luften og varmer opp boligen

et solcellepanel

et panel som lager strøm av sollys

en vindkraft

strøm som lages av vind

en kjernekraft

strøm som lages i et kjernekraftverk

en forsyningssikkerhet

at et land alltid har nok energi

et trilemma

en situasjon med tre mål som er vanskelige å nå samtidig

å lønne seg

å gi mer enn det koster

en bjørnetjeneste

en hjelp som i praksis gjør mer skade enn nytte

2 Forståelse

A Sant eller usant

Skriv S (sant) eller U (usant). Rett opp de usanne påstandene slik at de blir riktige.

  1. Prisen på diesel var 31,49 kroner literen på over hundre bensinstasjoner 28. september.
  2. Hormuzstredet ligger mellom Iran og Saudi-Arabia.
  3. Omtrent en femdel av verdens olje går normalt gjennom Hormuzstredet.
  4. Europa merket krisen før Asia.
  5. I desember 1973 ble det forbudt å kjøre privatbil i helgene i Norge.
  6. Bensinrasjoneringen i Norge varte i flere år.
  7. Nordmenn får kjøpe norsk olje billigere enn andre land.
  8. «Hollandsk syke» betyr at store råvareinntekter kan gjøre det vanskeligere for annen industri.
  9. Strømregningen består av tre omtrent like store deler.
  10. Du kan fritt velge hvilket nettselskap du vil ha.
  11. Biltrafikken i Oslo har økt like mye som befolkningen siden 2007.
  12. Alta kom best ut i sykkelundersøkelsen.

B Koble sammen

Koble ordet (1–8) med riktig forklaring (a–h).

  1. flaskehals
  2. embargo
  3. spotpris
  4. påslag
  5. fortetting
  6. knutepunkt
  7. bjørnetjeneste
  8. trilemma

a) en hjelp som i praksis gjør mer skade enn nytte

b) et sted der ulike transportmidler møtes

c) et forbud mot å selge varer til et bestemt land

d) en situasjon med tre mål som er vanskelige å nå samtidig

e) det strømselskapet tar i tillegg til markedsprisen

f) et smalt punkt der alt må passere

g) å bygge flere boliger i områder som allerede er bebygd

h) markedsprisen på strøm, time for time

C Flervalg

Velg riktig svar.

  1. Når ble Iran angrepet? a) 28. januar 2026 b) 28. februar 2026 c) 28. september 2026
  2. Hva brukes helium blant annet til? a) MR-maskiner på sykehus b) kunstgjødsel c) drivstoff
  3. Hvor stor var trafikken gjennom stredet i begynnelsen av oktober, sammenlignet med det normale? a) rundt 5 prosent b) rundt 25 prosent c) rundt 50 prosent
  4. Hva skjedde med oljeprisen i løpet av få måneder i 1973? a) Den ble halvert. b) Den ble doblet. c) Den ble firedoblet.
  5. Hvilken bil nevnes som eksempel på de små, praktiske modellene etter krisen? a) Volvo b) Volkswagen Golf c) Tesla
  6. Hvorfor gikk regjeringen av i 1986? a) Den tapte en avstemning om å øke bensinavgiften. b) Oljefondet tapte penger. c) Det var en stor streik.
  7. Hvor mye koster Norgespris per kilowattime, inkludert moms? a) 40 øre b) 50 øre c) 77 øre
  8. Hva er det vanligste svaret på hva som gjør sykling utrygt? a) for høy fart på bilene b) dårlig belysning c) at sykkelveinettet ikke henger sammen

D Fyll inn

Bruk ordene i boksen. Hvert ord skal brukes én gang.

utenlandskabler – fyllingsgrad – markedspris – nettleie – gågate – forsyningssikkerhet – rasjonering – piggdekk

  1. Oljen fra norsk sokkel selges til __.
  2. Vannmagasinene i Sør-Norge har lav __ i år.
  3. Strømprisen i Sør-Norge er knyttet til Europa gjennom __.
  4. Du betaler __ til nettselskapet for å få strømmen fram til boligen.
  5. Myndighetene forberedte __ av bensin vinteren 1973.
  6. Øvre Slottsgate i Oslo ble __.
  7. Om vinteren bruker mange syklister __.
  8. I en energikrise er det som regel __ som vinner.

E Sortering

Sorter tiltakene i to kolonner: Produsere mer (tilbudssiden) eller Bruke mindre olje (etterspørselssiden).

  1. Åpne nye oljefelt
  2. Satse på kjernekraft, slik Frankrike gjorde
  3. Importere mindre olje
  4. Bygge sammenhengende sykkelveier
  5. Snakke om «energidominans»
  6. Installere varmepumpe
  7. Bytte til elbil
  8. Behandle krisen som et tilbudsproblem

F Korte svar

Svar med én eller to setninger.

  1. Hvorfor kalles Hormuzstredet en flaskehals?
  2. Hvorfor rammes de fattigste landene hardest når oljeprisen stiger?
  3. Hvorfor beskytter ikke egen oljeproduksjon nordmenn mot høye priser?
  4. Hvorfor er en kompakt by mindre sårbar for en oljekrise?
  5. Hva er argumentet for at fast strømpris er en «bjørnetjeneste»?

3 Grammatikk

G Passiv i nyhetsspråket

Nyheter bruker ofte passiv, fordi det er viktigere hva som skjer enn hvem som gjør det.

  • s-passiv brukes ofte i presens og etter modalverb: Oljen selges til markedspris.
  • bli-passiv brukes ofte i fortid: Planene ble skrinlagt.

Skriv om setningene til passiv. Bruk s-passiv i presens og bli-passiv i fortid.

  1. Myndighetene skrinla motorveiplanene.
  2. Staten selger oljen til markedspris.
  3. Kommunen fjernet 760 parkeringsplasser.
  4. Nettselskapet sender regningen hver måned.
  5. Den nye regjeringen devaluerte kronen.
  6. Sykehusene bruker helium i MR-maskiner.

H Inversjon etter adverb

Når en setning starter med et adverb eller et tidsuttrykk, står verbet på plass nummer to, før subjektet. Manuset bruker ofte derfor, likevel, samtidig, senere og om vinteren på denne måten.

Skriv om setningene slik at de starter med ordet i parentes.

  1. Mange kjørte mindre. (Derfor)
  2. Nordmenn betaler høye priser. (Likevel)
  3. Europa merket krisen. (Senere)
  4. Vindkraft møter lokal motstand. (Samtidig)
  5. Folk gikk på ski midt i veien. (I 1973)
  6. Mange syklister bruker piggdekk. (Om vinteren)

I Ord og nyanser

Velg riktig ord i parentes.

  1. Et (sykkelfelt / sykkelvei) er en del av kjørebanen som er merket for sykler.
  2. Du kan bytte (strømleverandør / nettselskap) hvis du finner en billigere avtale.
  3. Med (spotpris / fast pris) varierer prisen time for time.
  4. Forsyningssikkerhet, lave priser og klima er et (dilemma / trilemma).
  5. Vannkraft er en (fornybar / fossil) energikilde.
  6. Elavgiften er en (pris / avgift) som går til staten.

J Sammensatte ord

Norsk lager mange lange ord ved å sette sammen kortere ord. Noen ganger kommer det en s mellom delene (fuge-s), som i forsyning-s-sikkerhet.

Del 1: Del opp ordene, og forklar hva de betyr.

  1. forsyningssikkerhet
  2. utenlandskabel
  3. kjøreforbud
  4. gateparkeringsplass
  5. kollektivknutepunkt
  6. solcellepanel

Del 2: Sett sammen delene til ett ord.

  1. strøm + regning
  2. olje + krise
  3. by + liv
  4. vann + kraft + verk
  5. sykkel + vei + nett
  6. drivstoff + avgift

4 Skriveoppgaver

K Skriv 80–100 ord: Hvordan har energiprisene påvirket hverdagen din? Tenk på strøm, transport og mat.

L Skriv 60–80 ord: Forklar for en venn som nettopp har flyttet til Norge, hva strømregningen består av.

M Skriv et leserinnlegg på 120–150 ord for eller mot bilfritt sentrum i byen din. Bruk minst tre ord fra ordlisten og uttrykket «på den ene siden … på den andre siden».

N Skriv 100–120 ord: Sammenlign oljekrisen i 1973 med krisen i 2026. Hva er likt, og hva er forskjellig?

5 Refleksjon

Spørsmål 1: Er det et paradoks at Norge tjener penger på en krise som gjør hverdagen dyrere for folk?

Eksempelsvar (B2):

Ja, jeg synes det er et paradoks. På den ene siden får staten store inntekter når oljeprisen stiger, og pengene går inn i et fond som skal komme hele befolkningen til gode. På den andre siden betaler vanlige folk mer for diesel, strøm og mat. Det virker selvmotsigende at et land som produserer så mye energi, ikke kan skjerme innbyggerne sine bedre. Samtidig forstår jeg at oljen må selges til markedspris, ellers ville staten tapt store summer. Jeg heller mot at noe av inntektene bør brukes på tiltak som gjør folk mindre avhengige av olje, for eksempel bedre kollektivtransport.

Spørsmål 2: Hva ville fått deg til å sykle mer?

Eksempelsvar (B2):

Jeg sykler ikke så mye i dag, først og fremst fordi det føles utrygt der jeg bor. Sykkelveien slutter plutselig ved et stort kryss, og da må jeg sykle i veibanen sammen med lastebiler. Hvis kommunen bygde et sammenhengende sykkelveinett med fysiske skiller mot bilene, tror jeg at jeg ville syklet til jobben minst tre dager i uka. Om vinteren ville jeg trengt piggdekk og bedre brøyting. Penger er ikke hovedgrunnen for meg, men det ville vært en fin bonus å slippe utgiftene til bussbillett.

Spørsmål 3: Hvilken by vil du bo i når krisen er over? Beskriv gatene, transporten og boligen din.

Spørsmål 4: Bør staten skjerme folk mot høye energipriser, eller bør prisene få virke slik at folk bruker mindre energi?

6 Lytteøvelse

O Lytt og svar

Lytt til episoden og svar på spørsmålene.

  1. På hvor mange bensinstasjoner kostet diesel 31,49 kroner literen?
  2. Hvor bredt er Hormuzstredet på det smaleste?
  3. Fra hvilken dato ble det forbudt å kjøre privatbil i helgene i Norge?
  4. Hvor mange gateparkeringsplasser ble fjernet i Oslo sentrum?
  5. Hvor stor andel av alle nye biler i Norge var elektriske i 2025?

P Fyll inn sitatet

Lytt til del 4 og fyll inn ordene som mangler.

«Svaret er nei, og det er her __ ligger. Et paradoks er noe som virker __, men som likevel er sant. Oljen fra norsk __ selges på et internasjonalt marked, til __. Ingen selger __ til nordmenn enn til andre.»

7 Praktisk: Slik leser du strømregningen

  • Prisområde: Finn ut hvilket av de fem prisområdene du bor i. Prisen kan være svært forskjellig fra nord til sør.
  • Avtaletype: Sjekk om du har spotpris, fast pris eller variabel pris. Med spotpris følger prisen markedet time for time.
  • Påslag og fastbeløp: Det er ofte påslaget og det faste månedsbeløpet som avgjør om en avtale er billig eller dyr.
  • Nettleie: Den betaler du til nettselskapet. Selskapet kan du ikke bytte, men du kan påvirke nettleien ved å spre forbruket utover døgnet.
  • Støtte: Norgespris må du bestille selv. Hvis du ikke har bestilt den, får du vanlig strømstøtte automatisk. Sjekk alltid hvilke regler som gjelder for neste år.

8 Diskusjon

  1. Bør avgiftene på bensin og diesel kuttes når prisene er høye? Hvem tjener på det, og hvem taper?
  2. Bilfritt sentrum: Gir det mer byliv, eller gjør det hverdagen vanskeligere for mange?
  3. Bør Norge fortsette å produsere olje og gass så lenge Europa trenger det?

Ukens utfordringer 🎯

  • Nybegynner: Finn ut hvilket prisområde du bor i. Skriv tre setninger om strømprisen der akkurat nå.
  • Middels: Les en nyhetssak om energipriser på norsk. Skriv ned fem ord fra ordlisten som du finner i teksten.
  • Avansert: Skriv et leserinnlegg på rundt 200 ord om en konkret gate, et kryss eller en sykkelvei i nærmiljøet ditt. Hva fungerer, og hva bør endres?
  • Muntlig: Snakk i to minutter om spørsmålet «Bør staten skjerme folk mot høye energipriser?». Bruk «på den ene siden … på den andre siden», «det kommer an på» og «jeg heller mot». Ta opp deg selv, og lytt til opptaket etterpå.

Fasit

A Sant eller usant

  1. S
  2. U – Hormuzstredet ligger mellom Iran i nord og Oman og De forente arabiske emirater i sør.
  3. S
  4. U – Asia ble rammet først. Europa merket krisen senere, fordi et tankskip bruker flere uker på reisen.
  5. S
  6. U – Rasjoneringen ble forberedt, men den ble trolig aldri tatt i bruk, fordi forsyningen kom seg i begynnelsen av 1974.
  7. U – Oljen selges til markedspris. Ingen selger billigere til nordmenn enn til andre.
  8. S
  9. S
  10. U – Du kan velge strømleverandør, men ikke nettselskap. Nettselskapet har monopol i ditt område.
  11. U – Biltrafikken har holdt seg omtrent på samme nivå, mens befolkningen har vokst med rundt 30 prosent.
  12. S

B Koble sammen

1f, 2c, 3h, 4e, 5g, 6b, 7a, 8d

C Flervalg

1b, 2a, 3a, 4c, 5b, 6a, 7b, 8c

D Fyll inn

  1. markedspris
  2. fyllingsgrad
  3. utenlandskabler
  4. nettleie
  5. rasjonering
  6. gågate
  7. piggdekk
  8. forsyningssikkerhet

E Sortering

  • Produsere mer: 1, 3, 5, 8
  • Bruke mindre olje: 2, 4, 6, 7

F Korte svar (forslag)

  1. Fordi alle skip som skal ut av Persiabukta, må gjennom et smalt område. Blir det blokkert, hjelper det lite hvor mye olje som finnes i landene rundt.
  2. Fordi mange der bruker drivstoff til matlaging og oppvarming, og de har lite å kutte i når prisene stiger.
  3. Fordi oljen selges på et internasjonalt marked til markedspris, og strømprisen i Sør-Norge er koblet til Europa gjennom utenlandskabler.
  4. Fordi folk kan gå, sykle eller reise kollektivt i stedet for å kjøre bil, og det trengs mye mindre energi for å komme seg rundt.
  5. Når strømmen er billig og forutsigbar, lønner det seg ikke lenger å investere i egen produksjon, for eksempel solceller.

G Passiv

  1. Motorveiplanene ble skrinlagt.
  2. Oljen selges til markedspris.
  3. 760 parkeringsplasser ble fjernet.
  4. Regningen sendes hver måned.
  5. Kronen ble devaluert.
  6. Helium brukes i MR-maskiner.

H Inversjon

  1. Derfor kjørte mange mindre.
  2. Likevel betaler nordmenn høye priser.
  3. Senere merket Europa krisen.
  4. Samtidig møter vindkraft lokal motstand.
  5. I 1973 gikk folk på ski midt i veien.
  6. Om vinteren bruker mange syklister piggdekk.

I Ord og nyanser

  1. sykkelfelt
  2. strømleverandør
  3. spotpris
  4. trilemma
  5. fornybar
  6. avgift

J Sammensatte ord

Del 1:

  1. forsyning + s + sikkerhet: at et land alltid har nok energi
  2. utenlands + kabel: en strømkabel mellom Norge og et annet land
  3. kjøre + forbud: et forbud mot å kjøre bil
  4. gate + parkering + s + plass: en parkeringsplass langs gaten
  5. kollektiv + knute + punkt: et sted der flere kollektive transportmidler møtes
  6. sol + celle + panel: et panel som lager strøm av sollys

Del 2:

  1. strømregning
  2. oljekrise
  3. byliv
  4. vannkraftverk
  5. sykkelveinett
  6. drivstoffavgift

O Lytt og svar

  1. På over hundre bensinstasjoner.
  2. Rundt 33 kilometer.
  3. Fra 5. desember 1973.
  4. Rundt 760.
  5. Nesten 95 prosent.

P Fyll inn sitatet

paradokset – selvmotsigende – sokkel – markedspris – billigere

© WAY 2 NORWAY 2026. Dette materialet er laget for personlig språklæring. Del gjerne kanalen med andre, men ikke kopier eller videreselg heftet uten tillatelse.