Troll, Harry Hole og Haaland? Berømte nordmenn | Norwegian Listening Practice A2-B1 Ep. 23

# Manus ### Troll og Askeladden Hei, og hjertelig velkommen tilbake til Way 2 Norway! Vi er allerede på episode 23, og i dag har vi et utrolig spennende tema. Hva er det første du tenker på når du hører ordet «Norge»? Kanskje du tenker på dype fjorder, høye fjell, kald vinter, laks eller kanskje olje? Alt dette er riktig, men i dag skal vi ikke snakke om geografi eller økonomi. Vi skal snakke om menneskene – og skapningene – som har formet den norske folkesjela og gjort dette lille landet verdenskjent. Vi skal rett og slett snakke om norske ikoner. Men for å forstå de moderne stjernene våre i dag, må vi først reise litt tilbake i tid. Vi starter ikke i en moderne by med høye bygninger, men langt inne i den mørke, norske skogen. For over 150 år siden, på 1800-tallet, reiste to menn rundt i Norge. De het Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. På denne tiden hadde Norge akkurat blitt selvstendig etter å ha vært i en union med Danmark i 400 år. Nordmenn lette etter sin egen identitet. Hvem var vi egentlig? Asbjørnsen og Moe mente at svaret fantes hos vanlige folk på bygda. Derfor samlet de inn gamle, **tradisjonelle** fortellinger som hadde blitt fortalt fra generasjon til generasjon rundt bålet. Dette er de berømte norske folkeeventyrene. I disse eventyrene er ikke naturen bare et vakkert sted å gå på tur. Naturen er levende, **magisk** og ofte veldig farlig. Her møter vi Norges kanskje mest kjente skapning: Trollet. Hvis du kjøper en suvenir i Norge i dag, ser trollet ofte ut som en liten, søt dukke. Men i eventyrene er trollene enorme, stygge og utrolig **skumle**. De bor langt inni fjellet, de tåler ikke sollys (da sprekker de og blir til stein!), og de er veldig glade i å spise mennesker. Midt i denne farlige verdenen av skog og troll, finner vi den aller viktigste personen i norsk kulturhistorie. Han er det ultimate norske ikonet, og han heter Askeladden. Askeladden er ikke en sterk viking eller en rik, mektig konge. Tvert imot! Han er den yngste av tre brødre. Mens de to storebrødrene hans, Per og Pål, er store, sterke og selvsikre, sitter Askeladden bare hjemme ved peisen. Han leker i asken fra ilden, og det er derfor han kalles «Askeladden». Han ser fattig og skitten ut, og alle i landsbyen tror egentlig at han er ganske dum. I disse eventyrene er det ofte en konge som har et stort, umulig problem. Kanskje det sitter et troll i veien, eller kanskje noen må bygge et skip som kan fly. Kongen lover bort datteren sin, prinsessen, og halve kongeriket til den mannen som klarer oppgaven. Storebrødrene prøver alltid å løse problemet med makt og styrke, men de feiler. Så er det Askeladdens tur. Hvorfor vinner han alltid til slutt? Ikke fordi han har store muskler, men fordi han er ekstremt **nysgjerrig**. På veien til kongen stopper Askeladden alltid for å plukke opp rare ting han finner på bakken: en død fugl, en gammel sko, eller kanskje en stein. Brødrene ler av ham og sier at det er søppel. Men Askeladden bryr seg ikke om at de ler, for han er nemlig veldig **lur**. Å være lur betyr at du er smart, kreativ og ser gode løsninger som ingen andre ser. Han bruker disse rare tingene til å overliste trollet og vinne oppgaven. Dessuten er Askeladden alltid snill. Hvis han møter en gammel, fattig kone i skogen som ber om hjelp, deler han gjerne det lille brødet han har. Denne godheten og kreativiteten gjør at han alltid vinner til slutt. Askeladden er et utrolig viktig symbol for oss. Gjennom historien har Norge vært et fattig og lite land på kanten av det store Europa. Vi liker å tro at vi nordmenn er akkurat som ham: Vi er kanskje ikke de største, de rikeste eller de sterkeste fra starten av, men vi er nysgjerrige, snille og lure nok til å lykkes til slutt! ### Lyden og fargene av Norge I forrige del snakket vi om de gamle, norske folkeeventyrene. Vi lærte at den norske naturen ble sett på som noe levende, farlig og mystisk. Men har du noen gang tenkt på hvordan denne naturen egentlig høres ut? Og hvordan ser den ut, hvis vi prøver å male den? For å svare på dette, skal vi nå bli kjent med to menn som er utrolig viktige for norsk kulturhistorie. Morsomt nok heter begge to Edvard! Den første vi skal snakke om, er Edvard Grieg. Han er uten tvil Norges mest berømte komponist, og han levde på slutten av 1800-tallet. Grieg reiste rundt i landet, akkurat som Asbjørnsen og Moe, men han lette etter noe annet: han lette etter lyder. Han lyttet til gammel norsk folkemusikk som bøndene spilte på fele, og han brukte disse lokale melodiene til å skrive storslått, klassisk musikk for store orkestre. Musikken til Edvard Grieg kalles ofte for **nasjonalromantisk**. Dette er en spesiell stilperiode der kunsten skulle hylle og feire landets natur, bondekultur og historie. Musikken hans er utrolig **dramatisk**, og den forandrer seg hele tiden – akkurat som det uforutsigbare norske været. Den kan være stille, myk og rolig som en lys sommernatt, for så å eksplodere i storm og bråk. Har du hørt et musikkstykke som heter «I Dovregubbens hall»? Det er verdenskjent! Når du lukker øynene og lytter til denne sangen, kan du nesten se hvordan de store, tunge trollene fra eventyrene marsjerer sint inne i det mørke fjellet. Musikken bygger seg opp og blir raskere og høyere, helt til det smeller! Den andre Edvard vi skal bli kjent med, er maleren Edvard Munch. Mens Grieg ga lyd til den norske naturen, ga Munch den farger og følelser. Munch er Norges aller mest kjente kunstner, men han malte på en veldig annerledes måte enn de andre på sin tid. Han var ikke så opptatt av å male et perfekt og pent bilde av et fjell eller en solnedgang. I stedet ønsket han å male menneskers dypeste, og ofte mørkeste, følelser. Du har nesten helt sikkert sett det mest berømte maleriet hans, nemlig «Skrik». Det er et av verdens mest kjente bilder! Bildet viser en person som står på en bro, holder hendene til hodet, og skriker av all sin kraft. Himmelen bak personen er blodrød, oransje og ekstremt **fargerik**. Men selv om fargene er sterke og varme, er ikke bildet lykkelig. Tvert imot. Følelsen i bildet er tung, full av angst og frykt. På norsk bruker vi ofte ordet **melankolsk** for å beskrive en slik dyp, rolig og litt trist stemning. Munch var rett og slett en mester i å vise fram ekte følelser på lerretet. Derfor sier vi at kunsten hans er utrolig **uttrykksfull**. Han våget å male sorg, sjalusi, redsel, sykdom og kjærlighetssorg på en måte som sjokkerte folk i starten, men som etter hvert gjorde ham til en legende. Både Grieg og Munch brukte den norske naturen, historien og menneskets indre liv for å skape noe helt nytt. De tok det som var typisk norsk og litt rart, og gjorde det til fantastisk kunst som hele verden forstår og elsker den dag i dag. ### Ordenes mestere Nå har vi snakket om hvordan Norges ikoner har brukt farger og lyder for å vise frem den norske folkesjela. Men vi må selvfølgelig også snakke om ord! Norge er et lite land med få innbyggere, men vi er faktisk en enormt stor nasjon når det gjelder litteratur. I dag skal vi se på hvordan norske forfattere har sjokkert og underholdt hele verden. Den aller største og mest berømte forfatteren i Norges historie er Henrik Ibsen. Han levde på 1800-tallet, omtrent på samme tid som Edvard Grieg og Edvard Munch. Ibsen skrev teaterstykker, eller skuespill, og han forandret faktisk hvordan man laget teater i hele verden. Før Ibsen handlet teater ofte om guder, konger eller store, urealistiske helter. Men Ibsen ville skrive om vanlige mennesker og problemene de hadde hjemme i sin egen stue. Han skrev tekster som var ekstremt **realistiske**. Det betyr at de viste det virkelige livet, akkurat slik det var, uten filter. Har du for eksempel hørt om teaterstykket «Et dukkehjem»? Det handler om en kvinne som heter Nora. På slutten av historien velger Nora å forlate mannen sin og barna sine for å finne ut hvem hun selv er. Da Ibsen skrev dette i 1879, var det et enormt sjokk! Folk i Europa ble rasende, for slik kunne ikke en kvinne oppføre seg. Gjennom stykket var Ibsen veldig **samfunnskritisk**. Å være samfunnskritisk betyr at man bruker kunsten sin til å kritisere makten, urettferdighet og de strenge reglene i samfunnet. Historiene hans ender nesten aldri med at alle lever lykkelig i alle sine dager. Ofte ender de med at noen dør, eller at familier blir ødelagt. Da sier vi at historiene er **tragiske**. I dag, over 100 år senere, spilles Ibsens tragiske og realistiske teaterstykker på scener over hele verden. Denne sterke litterære tradisjonen lever videre i Norge i dag. I 2023 vant den norske forfatteren Jon Fosse Nobelprisen i litteratur, den aller største prisen en forfatter kan få. Han skriver vakkert, poetisk og litt rart om dype følelser, livet og døden. Men hvis du spør en vanlig nordmann på gata hva de liker best å lese, svarer de ofte noe helt annet. Nordmenn elsker nemlig krim! Norske og skandinaviske krimbøker og TV-serier har blitt en enorm internasjonal suksess, og dette fenomenet kalles ofte for «Nordic Noir». En av de mest kjente forfatterne i verden innenfor denne sjangeren er nordmannen Jo Nesbø. Han skriver bøker om en tøff, men problemfylt politimann som heter Harry Hole. Hvorfor elsker folk fra hele verden å lese om drap og mysterier i Norge? Kanskje det er fordi historiene har en veldig **mørk** atmosfære. Vinteren i Norge er lang, kald og mørk, og det er det perfekte bakteppet for farlige hemmeligheter. Bøkene er også ekstremt **spennende**! Når noe er spennende, klarer du nesten ikke å legge fra deg boka fordi du bare *må* vite hva som skjer på neste side. Fra Ibsens samfunnskritikk til Nesbøs spennende mysterier: Disse forfatterne er sanne mestere av ord, og de er ekte norske ikoner! ### Å beseire isen Nå skal vi forlate de varme stuene hvor folk sitter og leser spennende bøker, og reise ut i den ekstreme kulda. Ingen nasjon elsker snø og is mer enn Norge. Vinteren og naturen er en utrolig viktig del av vår nasjonale identitet. Derfor er det kanskje ikke så rart at noen av de største nasjonalheltene våre gjennom tidene, er polfarere. Men hva er egentlig en polfarer? Det er en person som reiser til og utforsker de aller kaldeste og farligste stedene på jorden, spesielt områdene rundt Nordpolen og Sydpolen. For over hundre år siden, på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, forlot to norske menn det trygge livet hjemme for å utforske den **ville** naturen. Å kalle naturen vill betyr at den er utemmet, farlig og at menneskene ikke har kontroll over den. Disse to mennene het Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. La oss starte med Fridtjof Nansen. Han var ikke bare en tøff eventyrer, men også en veldig smart forsker og vitenskapsmann. Han ble verdenskjent da han og mennene hans ble de aller første til å krysse Grønland på ski. Senere bygget han et helt spesielt skip som het «Fram», og prøvde å reise over isen på Polhavet for å nå Nordpolen. Nansen var en mann som våget å tenke helt nytt. Men den mest berømte av dem alle, er nok Roald Amundsen. I desember 1911 ble han historisk for alltid. Da ble han nemlig den aller første personen i verden som kom frem til Sydpolen. Men det var ingen enkel tur. Det var et dramatisk kappløp mot en britisk polfarer som het Robert Falcon Scott. Amundsen reiste med hundesleder og ski over en **iskald** ørken av snø. Det var en helt **ekstrem** reise. Et ekstremt miljø betyr at det er så kaldt, værhardt og farlig at et menneske egentlig ikke kan overleve der. Så hvorfor klarte Roald Amundsen det, når folk fra andre, mye større land feilet, og noen til og med døde i isen? For det første var han utrolig **modig**. Han var ikke redd for farene, og han turte å ta store sjanser. Men enda viktigere var det at han var lur. Han lærte av urbefolkningen i Arktis (inuitter) hvordan han skulle kle seg i varme dyreskinn for å ikke fryse i hjel, i stedet for å bruke moderne, tunge klær av ull. Han observerte og lærte av de som allerede kjente naturen. Den kanskje viktigste egenskapen til Amundsen og mennene hans, var at de var ekstremt **utholdende**. Å være utholdende er kanskje den egenskapen vi nordmenn respekterer aller mest. Det betyr at du har sterk vilje og at du aldri gir opp. Selv om du er trøtt, sulten, iskald og har vondt i hele kroppen, så setter du den ene foten foran den andre, og fortsetter å gå. Steg for steg, mil etter mil, uansett hvor hardt det er. Disse polfarerne formet det moderne norske selvbildet. De viste hele verden at et lite og fattig land i nord kunne overleve, kjempe mot verdens største nasjoner, og faktisk vinne under de tøffeste forholdene i verden. På mange måter var Nansen og Amundsen akkurat som Askeladden – de var kanskje små i verdens øyne, men de var lure, nysgjerrige og brukte den farlige naturen til sin egen fordel! ### Kunnskapsnasjonen Nå har vi snakket veldig mye om sterke menn som går på ski over isen, kjemper mot farlig natur og fryser på fingrene. Og det er helt sant at dette er en viktig del av den norske historien. Men hvis man bare ser på historiene om polfarerne, er det fort gjort å skape en stereotypi. Tror du at alle nordmenn fortsatt bare går på ski, fanger fisk og hogger trær i skogen? Slik er det heldigvis ikke lenger! I dag er Norge også et høyteknologisk og moderne land. Vi er det vi kaller en kunnskapsnasjon. For å vise dette, skal vi se på en helt annen type norske helter. Vi skal forlate den iskalde naturen og gå inn i et varmt og rent laboratorium. Her møter vi to av våre viktigste moderne ikoner, nemlig forskerne May-Britt Moser og Edvard Moser. I 2014 skjedde det noe fantastisk. Da vant dette ekteparet fra Norge verdens aller største og viktigste pris: Nobelprisen i medisin. Men hva gjorde de for å vinne denne store prisen? Jo, de oppdaget hjernens egen GPS! Har du noen gang tenkt over hvordan du vet akkurat hvor du er i et rom? Eller hvordan du klarer å finne veien til kjøkkenet i mørket, uten å se? May-Britt og Edvard fant ut hvordan de små cellene inne i hjernen vår jobber sammen for å lage et indre, usynlig kart. Hjernen vår er et ekstremt **komplekst** system. Når noe er komplekst, betyr det at det har mange millioner små deler, og at det er utrolig avansert og vanskelig å forstå. For å forstå noe så komplekst, må man være veldig, veldig **smart**. Men det holder ikke å bare være smart. Forskning krever en helt spesiell type utholdenhet. Ekteparet Moser trengte ikke å kjempe mot snøstormer og isbjørner, slik Amundsen og Nansen gjorde. Men de måtte jobbe ekstremt **nøyaktig** i veldig mange år. Å være nøyaktig betyr at du jobber systematisk, at du har fullt fokus på de aller minste detaljene, og at du ikke gjør noen feil. De måtte prøve igjen og igjen, dag etter dag i laboratoriet, uten å gi opp. Resultatet av denne harde jobbingen var helt fantastisk. Forskningen deres var nemlig **banebrytende**. Det er et fantastisk adjektiv! Å bryte en bane betyr egentlig å lage en helt ny vei i snøen eller skogen der ingen har gått før. Når vitenskap er banebrytende, betyr det at den forandrer verden og gir menneskene helt ny, livsviktig kunnskap. Oppdagelsen til Moser-ekteparet hjelper for eksempel leger over hele verden med å forstå den forferdelige sykdommen Alzheimer mye bedre. Disse to forskerne viser at Norge er en **innovativ** nasjon. Når vi er innovative, betyr det at vi skaper nye ideer, gode løsninger og viktig vitenskap for fremtiden. Man trenger nemlig ikke å fryse på Sydpolen for å være et ekte norsk ikon – man kan også redde liv og skrive verdenshistorie i en hvit frakk på et laboratorium i Trondheim! ### Den nye eksporten Nå har vi snakket om historiske polfarere i snøstorm og smarte forskere i hvite frakker. Men hvem er egentlig de norske ikonene i dag, i 2026? Hvordan kan et lite land i nord fortsette å markere seg ute i den store, konkurransepregede verdenen? Svaret på det er moderne popmusikk og sport i absolutt verdensklasse. La oss starte med musikken. Da vi snakket om musikk tidligere i episoden, handlet det om Edvard Grieg og de store, klassiske orkestrene. I dag er Norges største musikkeksport noe helt annet. I dag heter stjernene Kygo og Alan Walker. De lager ikke klassisk musikk med fiolin og piano. De lager **elektronisk** musikk, som ofte kalles for EDM. Historien til disse musikerne er nesten som et moderne folkeeventyr. De trengte nemlig ikke et stort, dyrt studio i Los Angeles eller London. De startet helt alene hjemme på gutterommet med bare en vanlig datamaskin. Med denne datamaskinen skapte de musikk som nå spilles på store nattklubber og enorme festivaler over hele verden. Sangene deres strømmes mange milliarder ganger på nettet. Fra å være helt vanlige, stille gutter i Norge, har de blitt **verdenskjente** stjerner! Når noen er verdenskjent, betyr det at folk vet hvem de er, uansett om de bor i Tokyo, New York eller i Brasil. Men til tross for musikksuksessen, er det kanskje sport Norge er aller mest kjent for akkurat nå. Hvis du reiser til utlandet i dag og sier at du kommer fra Norge, er det veldig stor sjanse for at folk bare smiler og roper ett bestemt navn til deg: Erling Braut Haaland. Han er en av verdens aller beste og mest kjente fotballspillere. Haaland er en enormt stor og sterk spiller, og han er ekstremt **rask**. Når han løper mot målet, er det nesten ingen forsvarsspillere som klarer å stoppe ham. Men fotball handler ikke bare om store muskler og fart. Det viktigste med Haaland er kanskje at han er så utrolig **målrettet**. Å være målrettet betyr at du vet nøyaktig hva du vil oppnå, og du lar absolutt ingenting forstyrre deg. For Haaland er målet rett og slett å score mål, og han har 100 prosent fokus på akkurat den oppgaven hver eneste gang han går på banen. På en helt annen idrettsarena finner vi en annen nordmann, nemlig Magnus Carlsen. Han spiller ikke fotball, han spiller sjakk. Sjakk er en sport som ikke krever store, sterke muskler eller raske bein. Det krever derimot en enorm hjernekapasitet. Carlsen regnes som en av de beste sjakkspillerne i verdenshistorien, og han er rett og slett **genial**. Å være genial betyr at du har en intelligens og en hjerne som fungerer langt over det normale. Han klarer å tenke utrolig mange trekk fremover i spillet, og han kan slå til og med superavanserte datamaskiner. Hva har Kygo, Haaland og Carlsen til felles? Jo, de kommer alle fra helt vanlige, ganske små steder i Norge. Men gjennom talent, en moderne Askeladden-nysgjerrighet og ekstremt hardt arbeid, har de erobret hele verden. De er Norges nye, moderne eksport! ### Hva har de til felles? Da har vi kommet til slutten av denne lange og innholdsrike episoden. Vi har reist gjennom mange hundre år med norsk historie, kultur og samfunn på bare én episode! Tenk på alt vi har sett og opplevd sammen i dag. Vi startet reisen langt inne i de dype skogene, hvor vi møtte **skumle** troll og den **lure**, **nysgjerrige** Askeladden. Så lyttet vi til den **dramatiske** og **nasjonalromantiske** musikken til Edvard Grieg, før vi så på de **melankolske** og **uttrykksfulle** maleriene til Edvard Munch. Vi har utforsket det **realistiske** og **samfunnskritiske** teateret til Henrik Ibsen, og vi har grøsset over **mørk** og **spennende** moderne krimlitteratur. Deretter tok vi på oss varme klær og reiste ut på den **iskalde** isen for å kjempe mot naturen sammen med de **modige** og **utholdende** polfarerne Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Vi lærte også at Norge er en moderne og **innovativ** kunnskapsnasjon, mye takket være den **komplekse** og **banebrytende** hjerneforskningen til ekteparet Moser. Helt til slutt fikk vi danse til den **elektroniske** musikken fra Kygo, og juble for de **raske** og **målrettede** idrettsstjernene våre, Erling Braut Haaland og den **geniale** Magnus Carlsen. Men hva har alle disse menneskene egentlig til felles? Hvordan kan klassiske malere, smarte forskere, tøffe polfarere og moderne fotballspillere representere den samme nasjonen? Svaret ligger i den norske folkesjela. De kommer alle fra et lite land med få mennesker, helt i utkanten av Europa. Ofte kommer de fra små bygder hvor ingen skulle tro at en verdensstjerne kunne vokse opp. Men de deler en enorm vilje til å jobbe hardt, en evne til å tenke nytt, og de gir aldri opp når ting blir vanskelig eller ekstremt. Egentlig har de alle sammen litt av Askeladden i seg. I denne episoden har vi brukt utrolig mange nye, viktige og avanserte adjektiver. Å lære seg gode adjektiver er en fantastisk måte å få et rikere, mer presist og mer naturlig språk på. Hvis du vil lære og huske alle disse ordene, anbefaler jeg deg sterkt å sjekke ut min Patreon. Tusen hjertelig takk for at du hørte på hele denne episoden av Way 2 Norway. Jeg er veldig nysgjerrig: Hvilket norsk ikon er din personlige favoritt? Er det kanskje Kygo, Munch, eller kanskje selveste Askeladden? Fortell meg det gjerne i en kommentar! Lykke til videre med norsken din, så snakkes vi igjen i neste episode. Ha det bra! # Oppgaver ### 1. Stor Adjektiv-guide: Beskriv et ikon I denne episoden har vi brukt mange beskrivende ord. Her er de viktigste inndelt i kategorier. Studer disse før du gjør oppgavene. **For å beskrive personlighet og ferdigheter:** - **Lur:** Smart og kreativ, finner gode løsninger (som Askeladden). - **Modig:** Tapper, ikke redd for fare (som Amundsen). - **Utholdende:** Gir aldri opp, selv om det er tungt (som polfarerne). - **Målrettet:** Har et klart fokus på et mål (som Haaland). - **Genial:** Ekstremt smart, langt over det normale (som Carlsen). - **Nøyaktig:** Grundig, opptatt av detaljer (som forskerne Moser). **For å beskrive kunst, musikk og følelser:** - **Nasjonalromantisk:** Noe som feirer landets natur og kultur (som Grieg). - **Dramatisk:** Full av spenning, store kontraster eller voldsomme hendelser. - **Melankolsk:** En dyp, rolig og litt trist stemning (som Munch). - **Uttrykksfull:** Noe som viser sterke følelser veldig tydelig. - **Samfunnskritisk:** Noe som kritiserer makten eller reglene i samfunnet (som Ibsen). - **Banebrytende:** Noe helt nytt som forandrer verden (som forskning). --- ### 2. Oppgaver: Sjekk din forståelse **Oppgave A: Hvilket ikon snakker vi om?***Sett strek mellom personen og riktig beskrivelse.* 1. **Edvard Munch** — A. Komponist som brukte lyder fra naturen og eventyr. 2. **Askeladden** — B. Polfarer som var den første på Sydpolen. 3. **Henrik Ibsen** — C. Maler som er verdenskjent for bildet «Skrik». 4. **Roald Amundsen** — D. Eventyrfigur som er snill, nysgjerrig og lur. 5. **Edvard Grieg** — E. Forfatter som skrev realistiske og tragiske teaterstykker. **Oppgave B: Sett inn riktig adjektiv***Bruk ordene: banebrytende, målrettet, skumle, utholdende, fargerik.* 1. Trollene i de norske eventyrene er ofte veldig __________. 2. Munch brukte en __________ himmel for å vise sterke følelser i sine bilder. 3. For å gå på ski til Sydpolen må man være utrolig __________. 4. Forskningen til ekteparet Moser var __________, og de vant Nobelprisen. 5. Erling Braut Haaland er en __________ spiller som alltid vil score mål. **Oppgave C: Sant eller usant?** 1. Askeladden vinner alltid fordi han har de største musklene. (Sant / Usant) 2. «Nordic Noir» er en sjanger for mørke og spennende krimbøker. (Sant / Usant) 3. Edvard Grieg skrev elektronisk musikk (EDM) på gutterommet sitt. (Sant / Usant) 4. Å knote betyr å snakke en veldig vanskelig dialekt. (Sant / Usant) *(Hint: Se tilbake til episode 18!)* --- ### 3. Språkpraksis: Beskriv og sammenlign **Oppgave D: Bruk dine egne ord** 1. Hvordan vil du beskrive atmosfæren i en «Nordic Noir» krimbok? Bruk minst to adjektiver. *Svar:* __________________________________________________________________________ 2. Hva betyr det å være «lur»? Gi et eksempel på en situasjon der man må være lur. *Svar:* __________________________________________________________________________ 3. Hvem er ditt favoritt-ikon fra episoden, og hvorfor? *Svar:* __________________________________________________________________________ --- ### 4. Lytt og finn: Dagens uttrykk Hør på episoden på nytt og prøv å finne disse faste uttrykkene. Hva betyr de i sammenhengen? - **«Å overliste noen»** (om Askeladden og trollet) - **«Et dukkehjem»** (tittelen på Ibsens stykke – hva symboliserer det?) - **«Hjernens GPS»** (om Mosers forskning) - **«Fra gutterommet»** (om Kygo og Alan Walker) --- ### Fasit (Svar) **Oppgave A:** 1-C, 2-D, 3-E, 4-B, 5-A. **Oppgave B:** 1. skumle, 2. fargerik, 3. utholdende, 4. banebrytende, 5. målrettet. **Oppgave C:** 1. Usant (Han vinner fordi han er lur og nysgjerrig), 2. Sant, 3. Usant (Det er Kygo/Alan Walker), 4. Usant (Å knote er å legge om dialekten for å bli forstått).